Gå til hovedinnhold

Onsdag før påske......

Jeg trodde nesten det var lørdag… ;) Var tidlig oppe, fikk kost litt med barnebarna og gått en times tur med de to eldste hundene før jeg dro på trening med Ficus. Key var også med. Det ble for mye for Maia og passe både henne, de to eldste hundene og de to små guttene en hel dag.
Vel fremme luftet jeg  Ficus og Key. De var begge to elleville av begeistring og bjeffet og bråkte av forventninger. Etter en kort luftetur, gjorde vi oss klare for trening.

Frost (ups, var visst Click) - var førstemann ut, så Balder – mens jeg hjalp Bjørn litt med ett par spor til lille Leo. Noen av treningskammeratene mine hadde vært tidlig ute, så det var allerede lagt ut felt til Storm og spor til Krimp da jeg kom.
Mens Balder trente fikk jeg også luftet og «tulletrent» litt lydighet med Key.

Så var det Storm sin tur til å gå ett felt før Ficus skulle rundere. Jeg sa hva jeg ville trene på: Fremdrift og melding på sittende, synlig figurant (når hun kom ut i terrenget), ellers ukjent oppgave for meg – så jeg lot Gro-Elin styre.
Det gikk ganske bra. Ficus trakk ikke godt nok frem på første slaget, men bortsett fra det var det vel bare en gang til at jeg registrerte at hun ikke trakk frem som jeg ønsket  - og det var min skyld…. - jeg glemte å trekke frem….
Meldingene gikk bra. Nå plukket hun ganske visst bittet for tidlig på andre figurant (på syn). Jeg så det så tydelig at jeg sendte på nytt da hun kom inn til meg, og nå gikk hun helt frem til figuranten og plukket bittet ute hos han. Meldte fint og påviste lykkelig. Ficus var heltent denne dagen hun virket veldig glad for å få trene på rundering igjen. Alle slagene på den skjulte figuranten (Cecilie som var helt ny for Ficus) gikk veldig bra, men der vi la inn utfordringene med syn, sleit hun mer.

Ficus har funnet figurant

Her kommer hun med melding

Jeg tar imot medlingen

Ficus får gå på påvisning

Vi følger figuranten inn

Ficus er fornøyd med seg selv ;)

Jeg fikk bekreftet (takket være den observante figuranten – Bjørn Erik) at feilmeldingene kommer fordi Ficus prøver å «please» meg. Bjørn Erik hadde lagt seg høyt oppe på to steiner og Ficus sleit med å lokalisere han. Jeg hørte ikke hva han sa på radioen og ropte på henne – og hver gang jeg ropte tok hun bittet, men slapp det igjen ganske kjapt (hun kom ikke inn til meg) Hun jobbet og jobbet på ferten, og først da hun endelig lokaliserte han – og klarte å klatre opp til han, meldte hun ordentlig hos meg. Hun hadde tatt bittet da hun fikk syn på han – men da meldte hun ikke inne hos meg.

Dette sier meg jo at jeg nok må ha en viss kontroll i tiden fremover. Med det mener jeg at det er viktig å ha kontakt med figurantene. Jeg har jo feilmeldet Ficus mye i det siste for å ta bittet på bare fert, men nå virker det som om hun er begynt å forstå dette. Likevel vil jeg jo at hun melder selv om figuranten er utilgjengelig. Hmmmm…., vanskelig dette…. - men vi får bare trene videre.
Tror også at jeg må slutte å rope så mye…. – dette har jeg jo gjort for å få fremtrekk, men må nok heller trene det momentet på en annen måte.

Uansett er jeg fornøyd med denne treninga, jeg fikk klarlagt litt og jeg fikk bekreftet at Ficus går langt nok ut, det var ingen slag i denne økta der hun var mindre 60 meter ute.

Key ble luftet av og til, og den ene gangen tok hun og Bjørn Erik helt av i lek ;) Jeg sleit med å få henne i bilen etterpå…..
Etter lunch – der Bjørn Erik hadde med grill og pølser, fikk vi enda en økt hver J
Forbipasserende smilte litt da de så at vi satt og grillet på parkeringsplassen ;)

I andre økt ble jeg først veldig satt ut. Momentet var rett og slett å trene  på utilgjengelig figurant. Men siden vi startet midt i løypa tenkte jeg at vi kunne ta ett par blindslag først. Det gikk ikke bra L Ficus rett og slett nektet å gå ut. Jeg ble først helt perpleks, så litt sint egentlig, før jeg bare skjerpet meg og avbrøyt. Det var jo ikke det vi skulle trene på….  Jeg klarte å ta meg sammen og da jeg nå sendte henne, gikk hun så fint som bare det. Rart.

Ficus fikk først funn på Gro-Elin høyt oppe på en stein – mellom 2 – 2,5 meter høyt, og Ficus kom seg opp! Det var egentlig ikke med i beregningen, men det gjorde hun nå ;) Hun meldte fint og påviste fint. Nå måtte jeg jo bare være fornøyd med henne likevel ;)

Ficus finner figurant (de store hundene kom ikke opp her!)

"Takk"

Ficus påviser figuranten - og får belønning.

Ficus takker Gro-Elin for belønnngen ;)

"Kommer du opp snart mamma....?"

Så gikk vi videre for å finne siste figurant – som også skulle være utilgjengelig. Men nå kom det invasjon på stien av folk, hund, barn og barnevogn. Vi lot hunden passere, så stilte jeg henne opp og sendte henne ut midt mellom alle forstyrrelsene. Dette gjorde jeg kun fordi hun var veldig fokusert utover. Hun sprang nydelig ut, gjorde funn, meldte – midt blant folk og unger som nå nesten var helt oppå oss og påviste kjempefint og ivrig. Dette var en kjempeopptur - etter en dårlig start på andre økt.
Totalt en knallfin dag med masse bra. Takk for hjelpen alle sammen J

De 3 andre hundene fikk seg en liten agilityøkt på kvelden med Maia og Eivind, mens jeg mottok en flott gave fra vår eldste sønns samboer. 

Mor til Maiki har laget disse - i sukker!:)
Og med dette sier jeg:

Etiketter

Etiketter:

Kommentarer

Click sa…
Kjekt å lese fra treningene og fine bilder :-)

(Det var Click som var med på trening, ikke Frost) ;-)
10. april 2012 kl. 10:39
Ghita sa…
Ups...., - unskyld.
10. april 2012 kl. 10:43
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...
2 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer