Gå til hovedinnhold

Mist



Det forrige innlegget satt jeg og skrev, da beskjeden om at Mist (sheltien til Kristin og Rune - som har valper hjemme.....) var forsvunnet på Hellestø. Dermed heiv Eivind og jeg oss i bilen for å være med og lete. Jeg tok med meg Ficus og sendte henne flere steder der jeg ikke selv klarte å komme frem. Hun var utrolig flink– og søkte faktisk etter «noe». Jeg er 120% sikker på at jeg hadde sett på henne hvis hun hadde gjort funn av Mist – det var en veldig god følelse JFicus og jeg søkte av alle mulige gjemmesteder, skog, kratt og busker langsmed jordene og under/rundt hytter og hus. Flere steder markerte Ficus tydelig – men jeg vet jo ikke hva hun markerte på…. (Jeg sjekket det selvfølgelig opp, men fant ikke ingenting).
Eivind tok med seg Dewey og gjorde på samme måte (han elsker jo også å søke…). De gikk over jordene til Sele og så tilbake langs hovedveien fra Sele til Hellestø. Det er ganske langt når man går langs veien. Alle skogholdt og andre gjemmesteder søkte Dewey av. Så vi må si oss godt fornøyde med hundene våre.

Key fikk være med litt på slutten, da visste vi knapt hvor vi skulle lete lengre. Vi søkte i totalt 5 timer, og jeg ble veldig overrasket over at både kneet og ryggen holdt – og at tiden bare fløy…... Helt til slutt kjørte vi bare rundt i området for å lete fra bilen.

Vel hjemme var jeg helt gåen, det hadde vært en slitsom helg ja….., men i går morges var jeg klar igjen. Først hos fysioterapeut – og så fikk jeg en telefon som endte med at jeg kjørte til Hellestø for å få gitt Kristin og Rune beskjed om at Mist var observert – siden mobilene deres ikke fungerte lengre pga alt uværet de hadde vært utsatt for. Ja, for det var ett grusomt vær søndag kveld og natt.

Da jeg først var der ute ble jeg like godt med og lette videre, og jammen fant vi Mist til sist – på den låven der hun var blitt observert. Merethe og jeg hadde lett en stund i området før Rune kom – og da han åpnet låvedøra kom Mist med en gang. LYKKE!!! :D
Mist var altså i det området der veldig mange hadde lett –flere ganger, også Rune, Eivind, Merethe og jeg…..

Dette har vært et grusomt døgn for Kristin, Rune og Henriette – og jeg håper de får litt fred til å samle seg nå. Det har vært helt utrolig å se hvor mange mennesker som stilte opp for å være med og lete. Mange enkeltindivider kontaktet meg og spurde om Mist var funnet, så la de kveldsturen til Hellestø seint søndag kveld for om mulig å hjelpe. Jeg kan ikke nevne navn da jeg ikke kjenner alle sammen, men Merethe gjorde en kjempejobb, det samme gjelder mange fra sheltimiljøet, belgereiere og mange fra agilitymiljøet. - For ikke å glemme Bertha som fikk ut informasjon i flere kanaler - og som til slutt førte til at Mist ble funnet.

Da Mist var funnet og jeg dro tilbake til Hellestø for å informere de som fortsatt lette, stod «Team Lille MY» klar med bussen, savnet-plakater, varme pølser til «letemanskapet» m.m.

På vegne av Kristin og Rune sier jeg TAKK til alle sammen, jeg vet de er positivt overrasket over det store oppmøte av letemannskaper og hjelpen de fikk. J
Etiketter:

Kommentarer

Monica sa…
Det var godt dere fant henne, Veldig ekkelt å ikke vite hvor de dyrebare vennene våre er!
15. mai 2012 kl. 08:38
Ghita sa…
Ja, det er helt grusomt når sånne ting skjer - og det skjer på sekunder. Ingen har noen garanti for at det ikke kan skje dem, dyrene våre er løgne sånn... Har skjedd oss tre ganger - tre forskjellige hunder..... To av gangene ble hunden veldig skremt - den tredje stakk av, og han fant vi aldri igjen.... :(
16. mai 2012 kl. 07:37
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer