Gå til hovedinnhold

Pinsesamling på Tjørn 2012 - del 1.....

Ficus nyter utsikten (- og lurer på hvor sporet går.....;)

Jeg fikk endelig klarsignal (av fysioterapeuten min) om at jeg kunne være med på Nrh-trening i pinsen. Jippi!!! :D

Det ble en uforglemmelig langhelg. Strålende flott vær, nydelig mat og ikke minst en toppers gjeng med Nrh-ere. For en gangs skyld har jeg ikke oversikten over hvem som var der – for noen kom og noen gikk hele helgen, men alle sammen er kjempetrivelige mennesker J
Vi ankom tidlig fredag ettermiddag – som 2 mann til hytta, så vi hadde god tid til å nye været. Etter hvert kom flere dettende inn og vi fikk en koselig kveld, der vi satt ute til midnatt J

Koselig kveld :) Tror kanskje Morten er fotograf - med mitt kamera.... ;)

Lørdag
Neste dag var det øvelse for nybegynnere og A-hundeførere. Siden jeg er «midt i mellom» - og ikke hadde fått noen oppgave enda, endte jeg i Ko. Veldig lærerikt det også. Jeg fikk være med å legge opp oppgaven for nybegynnerne og Tone lot meg styre veldig mye, både når det gjaldt casen og når jeg skulle informere deltakerne. Kjente jeg var litt usikker, men veldig kjekt likevel J - Og tilbakemeldingene fra Tone og Gro Elin var ikke så aller verst ;)

Fra A- øvelsen:
Paul og Otto gjør seg klar til A-øvelse.

Sylvelin og Sibbe - Gps`en må sjekkes.....

Ola og Leo - klare for sporoppsøk.

Mens nybegynnerne søkte la jeg også ut et spor på nesten 1,5 km for Isi. Jeg var veldig spendt på om kneet holdt, og ikke helt klar for å ta «letteste vei», så jeg brukte dette sporet som en prøve på hva kneet mitt tålte. Det gikk ganske bra – så lenge jeg gikk rolig og var forsiktig J

En tålmodig nybegynner venter på tur......

Midt på dagen kom Sea Kingen. Det var en del av A-øvelsen og samtidig skulle de ferskeste hundene (inkludert Ficus) få trene på å gå inn i helikopteret, mens de viderekomne skulle bli løftet. Slik gikk det ikke da de plutselig måtte tilbake til Sola for å være i beredskap, men dette er vi jo forberedt på hver gang vi trener med dem. Vi må jo bare være glade for at de vil trene med oss!



Denne gangen rakk nybegynnerne å få gå inn i flyet og hoppe ut på andre siden – det var litt høyt ned for Ficus, så hun landet litt feil…., men det gikk heldigvis bra.

Foto: Sonja Bielefeldt

Mens vi ventet på tur, snakket jeg med en av kruuet, han var nyskjerrig på Ficus, for hun virket så rolig og avslappet – og så hadde han ikke sett en sånn hund før. Mannskapet vil gjerne bli kjent med fremtidige hunder som skal godkjennes, for da vet de hvordan de skal håndtere hundene hvis det en gang skulle bli aktuelt. Jeg synes det er kjempefint at de er interessert i dette, og at vi kan hjelpe hverandre med øvelse/trening på denne måten.

Vi venter på tur..... Foto: Sonja Bielefeldt

Ficus gikk opp trappen som ingen ting, det var litt høyt opp for henne, men hun hadde ingen som helst vegringstegn – noe jeg heller ikke hadde regnet med ;)

Etterpå var det meningen vi (ferskingene) skulle ha fått trent på å gå inn med motoren i gang og så med rotoren også i gang, men så langt rakk vi ikke før de måtte tilbake til Sola.

Mens helikopteret gjorde seg klar til avgang, satte vi rundt (- på litt avstand) for å venne hundene til lyd og lufttrykk. Det siste reagerte Ficus litt på, ved å gå bak en stein og så titte over den;)

Etter denne øvelsen fikk Ficus en overværsøkt, der Ola og Paul var figuranter. Ficus slo først på laaang avstand på Ola, men klarte ikke å lokalisere han, så slo hun på Paul – også her på ganske lang avstand, og jobbet seg frem til han. Det var litt vanskelig å komme opp der han lå, men hun klarte det. Da hun derimot skulle inn med meldingen prøvde hun å jukse med å gå tilbake til figurant (akkuratt som Tara gjorde….), men heldigvis forstod Paul det og belønte ikke, selv om jeg ikke fikk somlet meg til å gi beskjed på radioen….. Hun kom til slutt ned til meg, fikk på påvisningsline og fikk gå på påvisning. Kjekk belønning hos Paul J

Så var det å finne Ola….., jeg ville gå tilbake der Ficus slo, men ble ledet fremover i terrenget av Paul. Så trasket vi i vei. Ficus slo enda et par ganger uten å klare å lokalisere hvor ferten kom fra. Da hun endelig klarte det var det full fart frem til Ola. Hun meldte fint, men spyttet ut bittet i en myrpytt….. jeg sendte derfor på nytt – og brølte til Ola at han ikke skulle belønne…… Nå tok Ficus bittet fint, meldte fint og fikk påvise.

Jeg har hatt en samtale med Tone vedrørende en del meldings»problemer» og har også snakket litt med andre - er derfor litt i tenkeboksen akkurat nå. Skal lese litt tilbake, og se hva jeg gjorde med Tara før jeg tar en endelig avgjørelse på hvordan jeg vil legge opp den videre treningen. Det er nemlig en liten konflikt i meg selv også her….. Jeg må vike på mine egne prinsipper for å følge Tones råd – og det er vanskelig…., må bare innrømme det…. ;)

Etter treningen gikk Gro Elin og jeg for å bade. Så jeg fikk mitt første bad på Tjørn i år også J Ficus var med, men ville ikke svømme i dag heller…. ;)

På kvelden var det sommerfest for Nrh, med koselige folk og masse!!!! God mat laget av kokkene Bjørn Erik og John.

Flinke kokker!

 
 Hva gjør John på samlinger..... - når han ikke lager mat.....?
Eter, eter - og eter..... ;P

Kommentarer

John sa…
Hey!!! Jeg gjør da litt andre ting også i tillegg til spisingen... Bare ingen som legger merke til det for jeg gjør så lite utav meg! ;-)
Ghita sa…
Ja, John det gjør du så absolutt! - Men du vet, du var jo "usynlig" for meg en del av helgen ;) Først forsvunnet fisker - nesten ett døgn, så forsvunnet kammerat...., ikke så lett å "huske" deg da ;P
Det kommer litt mer i seiner blogginnlegg - så du skal nok få litt annen oppmerksomhet også :))

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...