Søndag
Denne dagen var det «de C godkjente» sin tur til å være på øvelse. Det vil si Bjørn Erik og meg….
Vi fikk tildelt en oppgave som John hadde laget.
Case: 2 kammerater hadde forsvunnet etter en fest på vei hjem fra en hytte til en annen.
Ola var i Ko og Bjørn Erik og jeg skulle si hvordan vi ville løse oppgaven, før vi startet. Det ble litt frem og tilbake før vi ble enige om å gå sammen – og å ta sporoppsøk fra hytta. Så ville vi jobbe videre derifra.
Vi skulle nok ha avgrenset og delt inn området i teiger uansett, for når man ikke oppnår radio eller mobilkontakt er det vanskelig å vite hvor den andre har beveget seg i terrenget - etter at vi skilte lag.
Jeg syntes også det var vanskelig å ikke forholde seg til en teig, men Bjørn Erik jobbet knallbra og dekket alt det vanskeligste terrenget – ja for det var slalombakken m.m vi fikk som område….
Etter
frokost (som var min jobb i dag – sammen med Paul), la jeg ut ett spor til Tone
og Isi igjen, på nesten 1 km. Jeg vimset med vilje rundt, gikk i ring, tilbake
i egne spor osv. klatret litt, hoppet ned fra steiner m.m, men dette bare fordi
jeg vet at Isi kan gå spor (man skal ikke gjøre det med nybegynnere – bare så
det er sagt….)
Denne dagen var det «de C godkjente» sin tur til å være på øvelse. Det vil si Bjørn Erik og meg….
Vi fikk tildelt en oppgave som John hadde laget.
Case: 2 kammerater hadde forsvunnet etter en fest på vei hjem fra en hytte til en annen.
Jeg er klar, mamma :)
Ola var i Ko og Bjørn Erik og jeg skulle si hvordan vi ville løse oppgaven, før vi startet. Det ble litt frem og tilbake før vi ble enige om å gå sammen – og å ta sporoppsøk fra hytta. Så ville vi jobbe videre derifra.
Vi skulle nok ha avgrenset og delt inn området i teiger uansett, for når man ikke oppnår radio eller mobilkontakt er det vanskelig å vite hvor den andre har beveget seg i terrenget - etter at vi skilte lag.
Jeg syntes også det var vanskelig å ikke forholde seg til en teig, men Bjørn Erik jobbet knallbra og dekket alt det vanskeligste terrenget – ja for det var slalombakken m.m vi fikk som område….
Begge
hundene slo på spor samme sted ved hytta. Leo fulgte det, mens jeg Ficus søkte
av terrenget rundt hytta – i retning nedover der de savnede var antatt å ha
gått. Ganske tidlig slo Ficus på «noe», men heller ikke i dag klarte hun å
lokalisere den savnede. Så vi jobbet videre både på spor og overvær – uten
resultater. Langt om lenge kom vi opp på et platå og her slo hun knallbra.
Satte så av gårde uten å nøle. Bortover platået, ned bakken gjennom dalen, over
bekken og opp på andre siden. Men overraskende nok kom hun tilbake uten
melding. På grunn av oppførselen hennes var jeg likevel 99 % sikker på at det
måtte være noe i området, så jeg gikk litt frem og tilbake for å prøve å hjelpe
henne på vei. Så plutselig slår hun igjen og der, høyt oppe på en stein, ligger John J
Ficus melder, men slipper bittet for å drikke i bekken…. L Jeg sender henne nå på nytt, hvorpå hun blir stående
oppe hos John og pipe - før hun endelig kommer med melding - og får påvise. Jeg
spør John om han kan belønne – selv om det er en øvelse, for jeg syntes Ficus
hadde jobbet knallbra. I over 2,5 timer hadde hun jobbet uten funn – på sin
aller første øvelse. Etter å ha fått gitt beskjed til Ko, trasket vi så tilbake
– det tok sin tid kan man vel si, så etter 3 timer kunne vi endelig slappe av
litt i varmen – det var hærlig!
Joda, jeg må tilstå at det kjentes godt i kneet etter denne
økta – men ikke verre en jeg hadde regnet med, så gikk vel jeg bare halvparten av hva Bjørn Erik gjorde
også da – så jeg bør ikke klage!
Resten av dagen gjorde vi ikke så mye. Ficus fikk gå ett
spor som Paul hadde lagt, men jeg dro
henne av allerede i sporoppsøket (ja dumme, dumme meg!!!!) – at jeg aldri
lærer! Ficus var jo såååå bestemt på hvor sporet gikk! Det endte uansett med at
hun fulgte et mye eldre spor en tenkt. Jeg vet at hun var på spor pga
oppførselen hennes og pga at vi fant «godbitdepoer» i sporet + en slutt….. ;P
Dette sporet må ha vært 6 -7 timer gammelt minst – hvis ikke det var fra dagen
før…., og i steikende varme så må jeg jo være fornøyd med henne likevel J
Disse var det mange av - jeg så 6 inkludert de døde......
Foto: Cecilie
Etterpå fortalte Paul meg retningen på sporet, og da jeg nå
lot Ficus gå der hun ville, fulgte hun sporet helt fint. Hun måtte jobbe litt i
grusovergangen på slutten, men ellers var det ingen problemer. Sporet var vel
nå blitt 3 timer +++, Vi durte til og med forbi en død hoggorm (som det for
øvrig krydde av….), uten at hun så mye som løftet på hodet. Veldig, veldig
bra!!! Sluttgjenstanden voktet hun som
om det var gull, etterpå…… (notat til
meg selv, være obs på dette….)
Etterpå (i 19.00-tiden) gikk jeg ut et lite spor for Tone og
Isi, og siden Ficus hadde vært så flink på spor i dag - la jeg like godt ut ett
lite spor til henne også – som skulle ligge til neste dag…
Så var det middag og nok en sosial og koselig kveld før
samtlige la seg - ganske tidlig J
Bodil lager middag
Mandag
Denne dagen
var vi frie til å trene på det vi ville. Jeg ville trene spor. Jeg startet med
å gå det 12,5 timer gamle sporet fra kvelden før – før frokost. Ficus tok
sporoppsøk allerede fra veien, fant første gjenstand, jobbet videre til neste
gjenstand og så frem til slutten (som jeg hadde lagt tilbake - etter at Snusken
haddde rappet den på morgenturen…..) Kanonbra spor! Det virket ikke som om det
var gammelt, så dette var utrolig lærerikt og inspirerer til gjentakelse J
Jeg kunne trygt ha ventet et par timer til før vi hadde gått det – det er jeg
sikker på. Men sååå kjekt å lykkes første gang vi forsøker noe sånt J
Paul passer koketiden på eggene ;)
Ferdig dekket frokostbord - og en sulten gjeng.....
Så la Tone
ett spor for Ficus.
Jeg måtte
dra tidlig hjem denne dagen, derfor spurte jeg om Tone kunne tråkke rundt et
felt til Ficus og kaste inn noen gjenstander. Dette har vi ikke trent før, men
det virket nesten lettere en når feltet er tråkket – noe som overrasket meg
først, men når jeg får tenkt meg om er det jo logisk…..
Ficus
plukket i alle fall 4 gjenstander på mindre en 4 minutter, nå var liggetiden bare en drøy time - men jeg vet av erfaring at det ikke har så mye å si på Ficus. Så jeg er superfornøyd med
det, for hun jobbet fint inne i feltet også J Nå viste det seg ganske vist at den ene gjenstanden
var et glemt løsbitt fra tidligere på dagen, men det tar vi ikke så tungt – hun
fant det nå likevel J
Deretter
gikk vi sporet som Tone hadde lagt. Det gikk ikke like bra….. Ficus slo fint på
sporet og fant fort en gjenstand, men så var det slutt. Ganske tidlig begynte
hun å vimse, og jeg har en sterk mistanke om at vi hadde fått en kryssning i
sporet, for plutselig gikk vi i motsatt retning – til en hytte… og så – da jeg
nektet henne å gå inn på hytta, gikk sporet ned på veien….. Ja, ja. Jeg hadde
ikke tid til å gå tilbake å gå sporet på nytt (noe jeg normalt ville ha
forsøkt), så det ble ingen belønning på Ficus for å ha gått spor denne gangen…
Takk for en
utrolig flott samling og ett kjekt opplegg. Ikke minst takk til «matglade
John», som kan mer en både å lage mat – og å spise den. Han hadde også planlagt
A og B ( C ) øvelsene, var figurant i begge øvelsene og hadde fått Sea Kingen
til å komme. Tommelen opp for John!
Takk for
en flott pinse alle sammen! :D
Kommentarer
Trodde du sa tråkk rundt (hvis du ikke gidder å tråkke inni..., liksom...)
Men jeg gidder jo det du vil jeg vettu :-))
Ellers takk så mye for alle spora du la for Isi!!!
Takker og bukker, Tone :)))