B-ukas arbeid, del 2

Dag 1
Andre del av «ukas arbeid» foregikk i mer hjemlige trakter, på Veraland (selv om jeg aldri hadde vært der før…. ;)

Dette er vel den hittil våteste helgen vi har hatt i år, så ingen skal si at vi er pyser i alle fall. Heldigvis for oss så hadde Sylvelin med seg lavoen, jeg skal hilse og si at vi var glad for det innimellom øktene.

Vi var 5 stykker som skulle ta B-ukas arbeid + Sylvelin og Mina (ekstra figurant på 7 år. Kjempeflink!)

Første dag startet vi med å sette opp lavoen, så planla vi litt - før det ble lagt ut lange spor. Det skulle være spor på ca 1 km, med sporoppsøk og gjenstander. Kort fortalt ett A spor J

Mens sporene lå og «godgjorde» seg, trente vi litt på diverse momenter. Noen av oss hadde patruljesøk, mens andre trente på melding på gjenstand. Ficus meldte fint på gjenstandene – også den i treet og hun meldte ikke før hun hadde lokalisert den. Dette er jeg kjempefornøyd med – det virker endelig som ting faller på plass J

På vei tilbake til bilene viste Ficus interesse for lavoen. Det fikk meg til å tenke «melding» - og jammen fikk jeg henne til å melde også. Jeg var ganske visst litt nær lavoen selv, men er likevel kjempefornøyd med at hun koblet sammen lukt av mennesker og melding.

Da jeg fortalte dette til Sylvelin ble vi enige om å trene litt melding på lavo alle sammen, med Mina som figurant inni. Ficus holdt på å melde, men så beveget lavoen seg og da måtte hun sjekke det ut først ;) Hun gikk derfor rundt til åpningen, men i det Ficus var på vei inn «stakk figuranten av», likevel meldte Ficus på lavoen, selv om det nå tok bitte litt tid før hun meldte.

Jeg er uansett fornøyd, for dette har vi aldri trent på J

Patruljesøket ble vel så som så for oss. Ficus slo bare veldig forsiktig og jeg var derfor, i følge Sylvelin, for sein med å slippe henne. Likevel da hun kom lengre ned i veien slo hun skikkelig, så jeg hadde nok først sluppet henne der nede - hadde jeg bestemt selv. Dette begrunner jeg med at jeg vet Ficus slår ganske tydelig når hun slår. Uansett dette er ikke noe vi har trent noe på – så det får stå på programmet for videre trening, vi trenger nok begge mer erfaring her.

Så var det tid for sporoppsøk fra bil. Anne Tove var så grei at hun stilte som figurant her – veldig bra! ;) Jeg valgte å gå rundt bilen fra «feil side» dette pga vinden og for å få sjekket rundt hele bilen (visste jo ca hvor figuranten hadde gått ut ;) I tillegg fikk vi nå et lengre sporoppsøk på denne måten – uten at vi selv tråkket i sporet, og jeg var interessert i å se hvordan Ficus reagerte. Ficus var kjempeflink, hun slo momentant på sporet og durte ganske sikkert (om enn med litt høy nese og sikksaking i sporet pga at sporet var råferskt), av gårde.

Til sist på dagen var det tid for de lange sporene. Her slo Ficus på spor med en gang helt uten nøling. Vi jobbet oss gjennom hele sporet, hadde et par sportap og fant ingen gjenstander. Dette gjorde meg fryktelig usikker. Sporet gikk over en del fjell, men her hadde Henning sagt at han hadde merket med en sløyfe slik at vi skulle finne sporet igjen hvis det ble vanskelig. Ficus durte rett på sløyfa ;) deretter jobbet vi videre. Som sagt var jeg veldig usikker, men likevel var jeg skråsikker på at Ficus gikk spor – det betyr at jeg nå har lært å lese henne ganske bra :D Vi kom så ned til veien (sporet gikk i en bue) men fant ingen slutt….., Ficus ville dra oppover igjen, men jeg sa «tull» sporet går ikke inn i terrenget igjen. Likevel var hun så bastant i oppførselen sin at jeg ble usikker, og derfor kalte jeg opp Henning og spurte. Joda sporet fortsatte det - og da jeg lot Ficus gå der hun ville, fant hun jammen meg slutten også ;)

Dette var ett veldig lærerikt spor å gå – for meg. Som sagt fant Ficus ingen gjenstander noe som satte meg totalt ut, da jeg jo vet at hun alltid finner gjenstandene i sporet. Men fordi jeg ikke hadde noe valg, måtte jeg jo bare følge henne uansett - og hun gikk jo spor…. Etterpå spurte Henning meg hvordan vi hadde gått ved en liten kolle – og vi hadde visst gått riktig ;)

Dette sporet er jeg veldig, veldig fornøyd med. Det hadde dassregnet i flere timer da vi gikk det, og sporet var ca 5 timer gammelt og i saueterreng. Ficus har i tillegg aldri gått så langt uten belønning, så yes, dette var bra!

 

Dag 2

Denne dagen var det spor med krysninger vi skulle igjennom + øvelse….

Vi startet med å legge ut sporene, så ble de krysset rett før vi skulle gå dem.

Ficus slo fint på sporet, og jobbet seg sikkert avgåde. Jeg hadde bedt om en gjenstand tidlig i starten – fordi Ficus nå har gått flere lange spor uten gjenstand – og jeg syntes hun fortjente en tidlig belønning nå. Stine hadde lagt gjenstanden helt perfekt i forhold til hva jeg ønsket. Kjempebra! J

Vi kom så tydelig til en krysning (disse var ikke merket), men jeg så at Ficus sjekket ut et spor. Hun bestemte seg likevel fort for å fortsette på det hun allerede var på – bra! Så gikk hun videre og i det vi traff neste krysning skjedde det en del rundt (- forstyrrelser), smell av et eller annet slag – hørtes ut som en grind som slo hardt igjen flere ganger, sauer - som hun nå begynte å fokusere på - og en dommer som ba oss gå en annen vei…. ;) Disse tingene medførte at både Ficus og jeg ble litt satt ut. Jeg valgte å stå i ro og la henne jobbe seg inn igjen på sporet - men det tok litt tid. Da hun endelig var i gang igjen fant hun slutten. Her gjelder det også bare å trene mer ja…

Så var det tid for øvelse…. Stine ble valgt til å sitte i Ko – siden hun ikke hadde gjort dette før. Vi andre skulle ut og søke. Jeg har i det siste bare fokusert på kart, så det hadde jeg med meg, men jeg har glemt det meste om hvordan man legger inn teiger på gps`en – så det er også noe jeg må jobbe mer med…

Jeg fikk tildelt en ganske stor teig – og bratt…. Skal innrømme at jeg ikke var helt fornøyd med det – pga kneet mitt som enda ikke er 100%, men så tenkte jeg «hallo, man kan ikke velge hvor man skal søke» og dermed beit jeg tennene sammen og gikk. Vi startet alle sammen (tror jeg…) på toppen av et lite fjell og jobbet oss nedover i teigene våre. Det viste seg i ettertid at Ficus og jeg hadde gått rett forbi begge figurantene (ca 100 meter unna) – dette er jeg jo ikke fornøyd med – for selv om de ikke lå i min teig – og vindretningen ikke var med oss, så burde vi vel ha funnet dem? – Tara hadde garantert gjort det….. ;P

 

Vi staret på toppen her og jobbet oss nedover.

Vi trasket nå av gårde. Jeg prøvde å gå slik at vi dekket mest mulig på vinden – men det var vanskelig terreng og vinden skiftet også noen steder. Jeg tenkte flere ganger at hvis dette hadde vært et reelt søk så måtte jeg trålet område mye bedre/eventuelt fått inn en hundefører til – det var masse store stein, ur og bratte skrenter, så her var det mange muligheter for en person å falle ned… Slik det var nå, hadde vi hverken tid eller mulighet til å gjøre det, derfor tok jeg valget om å satse på vinden. Likevel sjekket jeg/vi bra ut under de største skrentene. Ficus jobbet bra, men jeg skulle ønske hun hadde gått litt lengre i fra meg noen ganger – så det må vi jobbe med. Likevel, hun sjekket opp en del steder selvstendig og det er jeg veldig godt fornøyd med.

Det var som sagt ikke lett terreng og jeg måtte skli på rompa og klatre en del steder for å komme ned. Langt om lenge, da jeg hadde bestemt meg for – og begynt å krysse tilbake i teigen, fikk jeg kontakt med Ritva som fortalte at øvelsen var avblåst og figurantene funnet. Da det skjedde stod jeg fast på en liten fjellhylle…. ;)

 

Det er bratt ned her, mamma.....

 

Nå var utfordringen å komme seg tilbake. Det var ikke lett. Opp igjen kunne jeg ikke komme meg, så da måtte jeg satse på å komme meg rundt. Dette tok veldig lang tid, men til slutt klarte jeg å finne et sted der jeg kunne jobbe meg oppover igjen – da var jeg veldig langt nede….
Jeg har i ettertid gjort meg en del tanker om hvordan teigene skulle ha vært delt opp – for å gjøre det bedre/letter både for hundeførerne og hundene. Slik det var nå fikk jo Ficus overvær av de andre hundeførerne…. Men det er nok en erfaring som jeg tar med meg videre J

Ellers er erfaringene fra denne dagen at vi trenger mer øvelse på teigsøk – for Ficus er ikke Tara…..

Da vi kom tilbake til lavoen var vi gjennomvåte begge to, men jeg var lykkelig over å vite at nå var vi B-godkjente J

Og som om ikke det er nok, har jeg nettopp fått vite at Ficus er den første pyreneiske gjeterhunden med korthåret hode, som er B - godkjent redningshund J

Tusen takk også til figurantene Anne Tove og Frode som stilte opp for oss denne helgen.