Gå til hovedinnhold

Harer på jæren ;)

Jeg vi begynne dette innlegget med en hyllest til de to hundene som bestod A-prøvene forrige helg. Dette fordi jeg nå har trent i samme terreng selv – og det var virkelig en utfordring…..
Heldigvis var det ikke like vått da de var oppe til prøvene, men jeg er ikke i tvil om at det er de to beste runderingshundene i dioet, som bestod – for selv om Otto er veldig ung så har han en fører som vet hva han vil – og hvordan han skal få det til. Jeg tar virkelig hatten av for både hunder og førere!

Denne helgen var jeg figurant for nesten alle de andre hundene – og vi var 6 stykker som skulle trene. Selv er jeg overlykkelig for at jeg hadde min yngste sønns arbeidsregntøy – hvis ikke hadde jeg vært våt til skinnet - lenge før første hund hadde vært ferdig. Slik det nå ble, var jeg faktisk bare våt pga kondens fra innsiden ;)
Allerede på første slag plumpet jeg ut i en elv til over knærne…. Fikk krabbet meg opp – og endte i søle i stedet ;P Følte meg som en liten unge der jeg lå og plasket….. (- og dette gjentok seg mange ganger i løpet av dagen….)
Lå så figurant i et myrhull…. Tror ikke jeg var figurant på en eneste tørr plass denne dagen – og det var ikke bare fordi «det regnet kattunger» – det var rett og slett små og store dammer – og elver, over alt på bakken.
Et par ganger kom jeg meg ikke ut der midtlinjestyreren ville ha meg, det var rett og slett ikke mulig. Og på et av de siste figurantslagene kom jeg meg nesten ikke inn igjen. Greit nok at jeg ikke er redd for vann, men jeg er redd for å sitte fast i myr – det må jeg innrømme… og en kombinasjon av disse har jeg veldig respekt for (mulig det ligger en del «barnelærdom» til grunn for denne redselen - ikke godt å vite…)
Vi trente forresten  i «ku terreng» hvis det sier dere noe om hvordan forholdene var….. (Vi har fått låne ett terreng av en snill bonde, så dette er ikke ment som klaging!!! Jeg vil heller kalle det «utfordringer» ;P )
 
Da det var Ficus sin tur, valgte jeg å kjøre slik jeg hadde planlagt, til tross for terrenget,  – og været….. Vet det ikke var spesielt snilt mot figurantene, men denne gangen tok jeg ikke hensyn til andre en meg selv (og Ficus). Beklager dette – men tror nok dere fikk tatt «hevn» i løpet av dagen ;P
Det jeg ville ha, var harer i terrenget - mens Ficus var på vei ut. Det sier vel nesten seg selv at det ikke var så lett å få til i dette terrenget og under de værmessige forholdene som var ;)
Det første slaget var perfekt, så kom et par slag der vi bommet litt pga av terreng, og så et der hun dessverre fikk en hare i det hun stoppet opp, men resten av slagene både i første og andre økt var perfekte :D
Det var rart å se hvordan Ficus ville bruke vinden – jeg fikk hindret henne i det - de fleste gangene, da det ikke var dette jeg ville trene på. Jeg VET hun kan bruke vinden, men hun skal også gå når hun ikke får fert på vind.
Det var rart å se hvordan en del av hundene forandret måten de jobbet på etter at de hadde vært en stund i terrenget. De tok tydelig med seg erfaringene om at dette terrenget var annerledes - og jobbet ut fra det. Ficus for eksempel nektet å løpe ut i en svartmyr – selv om hun fikk en hare. Hun løp rundt…. Jeg synes jo bare det viser at hunden er fornuftig, men måtte flire litt for meg selv da hun gjorde det (for igjen minnet hun meg om Tara, som alltid gikk der hun selv synes det var best å gå… J)
Det var en våt gjeng som dro hjem denne ettermiddagen og flere av hundene virket litt stivbeinte, så det var nok ett hardt terreng for dem også – ikke bare for meg…… ;)
Masse takk for hjelpen Gro Elin, Ritva, Anders, Hermann og Bjørn, dere gjorde alle en flott jobb som figuranter og midtstyrer for meg og Ficus :D

Kommentarer

Aud sa…
:-) Etter å ha lest dette må jeg også skryte litt av gamle Odin som også runderte bra i det terrenget. Han nektet å rundere med far så jeg måtte trå til slik at han fikk seg ei økt han også. :-) Når det er sagt så var nok forholdene i går enda verre enn forrige lørdag. I helgen åpnet jo himmelens sluser seg. Så all ære til dere som dro til høgjæren for å trene i det terrenget på en slik dag :-)
Ghita sa…

Flinke Odin - men jeg er slettes ikke overrasket over at Taras halvbror er så flink :)(Er ikke innhabil i det hele tatt - hvis noen tror det.... ;P )
Og ja, vi er jo litt "løgne" sånn Aud - men det vet jo du også alt om ;)- Du hadde nok vært med hadde det ikke vært for andre gjøremål, kjenner jeg deg rett - tror i alle fall ikke det var været som skremte deg! ;P
Aud sa…
ja, i grunnen hadde jeg foretrukket å være gjennomvåt og gjørmete i stedet for å være hjemme og male :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...