Gå til hovedinnhold

Harer på jæren ;)

Jeg vi begynne dette innlegget med en hyllest til de to hundene som bestod A-prøvene forrige helg. Dette fordi jeg nå har trent i samme terreng selv – og det var virkelig en utfordring…..
Heldigvis var det ikke like vått da de var oppe til prøvene, men jeg er ikke i tvil om at det er de to beste runderingshundene i dioet, som bestod – for selv om Otto er veldig ung så har han en fører som vet hva han vil – og hvordan han skal få det til. Jeg tar virkelig hatten av for både hunder og førere!

Denne helgen var jeg figurant for nesten alle de andre hundene – og vi var 6 stykker som skulle trene. Selv er jeg overlykkelig for at jeg hadde min yngste sønns arbeidsregntøy – hvis ikke hadde jeg vært våt til skinnet - lenge før første hund hadde vært ferdig. Slik det nå ble, var jeg faktisk bare våt pga kondens fra innsiden ;)
Allerede på første slag plumpet jeg ut i en elv til over knærne…. Fikk krabbet meg opp – og endte i søle i stedet ;P Følte meg som en liten unge der jeg lå og plasket….. (- og dette gjentok seg mange ganger i løpet av dagen….)
Lå så figurant i et myrhull…. Tror ikke jeg var figurant på en eneste tørr plass denne dagen – og det var ikke bare fordi «det regnet kattunger» – det var rett og slett små og store dammer – og elver, over alt på bakken.
Et par ganger kom jeg meg ikke ut der midtlinjestyreren ville ha meg, det var rett og slett ikke mulig. Og på et av de siste figurantslagene kom jeg meg nesten ikke inn igjen. Greit nok at jeg ikke er redd for vann, men jeg er redd for å sitte fast i myr – det må jeg innrømme… og en kombinasjon av disse har jeg veldig respekt for (mulig det ligger en del «barnelærdom» til grunn for denne redselen - ikke godt å vite…)
Vi trente forresten  i «ku terreng» hvis det sier dere noe om hvordan forholdene var….. (Vi har fått låne ett terreng av en snill bonde, så dette er ikke ment som klaging!!! Jeg vil heller kalle det «utfordringer» ;P )
 
Da det var Ficus sin tur, valgte jeg å kjøre slik jeg hadde planlagt, til tross for terrenget,  – og været….. Vet det ikke var spesielt snilt mot figurantene, men denne gangen tok jeg ikke hensyn til andre en meg selv (og Ficus). Beklager dette – men tror nok dere fikk tatt «hevn» i løpet av dagen ;P
Det jeg ville ha, var harer i terrenget - mens Ficus var på vei ut. Det sier vel nesten seg selv at det ikke var så lett å få til i dette terrenget og under de værmessige forholdene som var ;)
Det første slaget var perfekt, så kom et par slag der vi bommet litt pga av terreng, og så et der hun dessverre fikk en hare i det hun stoppet opp, men resten av slagene både i første og andre økt var perfekte :D
Det var rart å se hvordan Ficus ville bruke vinden – jeg fikk hindret henne i det - de fleste gangene, da det ikke var dette jeg ville trene på. Jeg VET hun kan bruke vinden, men hun skal også gå når hun ikke får fert på vind.
Det var rart å se hvordan en del av hundene forandret måten de jobbet på etter at de hadde vært en stund i terrenget. De tok tydelig med seg erfaringene om at dette terrenget var annerledes - og jobbet ut fra det. Ficus for eksempel nektet å løpe ut i en svartmyr – selv om hun fikk en hare. Hun løp rundt…. Jeg synes jo bare det viser at hunden er fornuftig, men måtte flire litt for meg selv da hun gjorde det (for igjen minnet hun meg om Tara, som alltid gikk der hun selv synes det var best å gå… J)
Det var en våt gjeng som dro hjem denne ettermiddagen og flere av hundene virket litt stivbeinte, så det var nok ett hardt terreng for dem også – ikke bare for meg…… ;)
Masse takk for hjelpen Gro Elin, Ritva, Anders, Hermann og Bjørn, dere gjorde alle en flott jobb som figuranter og midtstyrer for meg og Ficus :D

Kommentarer

Aud sa…
:-) Etter å ha lest dette må jeg også skryte litt av gamle Odin som også runderte bra i det terrenget. Han nektet å rundere med far så jeg måtte trå til slik at han fikk seg ei økt han også. :-) Når det er sagt så var nok forholdene i går enda verre enn forrige lørdag. I helgen åpnet jo himmelens sluser seg. Så all ære til dere som dro til høgjæren for å trene i det terrenget på en slik dag :-)
Ghita sa…

Flinke Odin - men jeg er slettes ikke overrasket over at Taras halvbror er så flink :)(Er ikke innhabil i det hele tatt - hvis noen tror det.... ;P )
Og ja, vi er jo litt "løgne" sånn Aud - men det vet jo du også alt om ;)- Du hadde nok vært med hadde det ikke vært for andre gjøremål, kjenner jeg deg rett - tror i alle fall ikke det var været som skremte deg! ;P
Aud sa…
ja, i grunnen hadde jeg foretrukket å være gjennomvåt og gjørmete i stedet for å være hjemme og male :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...