Kahrma 14.04. 2006 - 05.06.2013

I dag måtte vi ta det tunge valget det er å gi slipp på Kahrma.
Hun har hatt det vondt lenge nok nå, og vi kunne ikke gjøre mer for henne.
I ca 1,5 år har vi forsøkt "alt mulig" for å bedre livet hennes, men i går klarte hun ikke å gå opp de to trappene utenfor huset vårt - så nå var det nok.

Kahrma ble bare 7 år - ingen alder for en Belger, men vi ønsket ikke å la henne gå på smertestillende resten av livet som var det eneste andre alternativet - og vi ønsket heller ikke å la det gå like langt som det gikk med Tara....

For de som ikke vet det, har Kahrma slitt med bakparten sin i mange år - kanskje helt fra hun var valp. Ingen har likevel funnet ut hva som var galt. Diagnosen går på at det var forkalkning rundt nervene som førte til at hun mistet kontrollen med bakparten.
På slutten nå klarte Kahrma nesten ikke gå tur engang. Hun ville gjerne - men klarte ikke. Hun hadde så vondt noen ganger at hun skreik :(

Nå håper vi hun har det godt ♡♡♡

 

 Laget av Isabelle Simonsen

 

https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=W5UsLUkwRMA

Enda en video om Kahrma, laget av Christiane Hansen

 

Under her legger jeg ut Maias siste innlegg om Kahrma - det er tatt fra Facebookstatusen hennes, men det sier i grunnen det meste......

 

Chevys Kahrma 14.04.2006-05.06.2013
Kahrma var mammas lille jente,som ikke alltid var like enkel å ha med å gjøre for alle andre. Hun var sta og egen, akkurat lik meg! Som valp var hun et lite bølle frø, og som ikke alle var like glad i.. Men når hun begynte å bli en voksen dame, så jeg at også disse begynte å bli glad i dette lille nurket. Hun gav meg mye de 7 årene hun levde, men skulle gjerne hatt henne i 7 år til. Vi oppnådde det jeg ville med hun når jeg fikk henne som 12 åring. Vi har kost oss på agility banen hvor vi begge hadde det så gøy. En bonus er det bare at hun sammen med laget klarte å få med seg NM tittelen for lag stor i 2010. Hun har hele livet bodd med mange hunder rundt seg, men når jeg flyttet til Bergen skulle dette ta slutt for henne, noe hun taklet helt fint. Hun var min eneste og sterkeste støttespiller til tider, på de 2 årene. Men i 2012 begynte dette sakte men sikkert å gå feil vei for mitt lille sjarmtroll. Hun ble dårlig i bakbena sine og klarte ikke å gå slik som en frisk hund skal. Jeg gikk til dyrlegen, hvor det ble tatt uendelig med prøver, tilslutt fant vi ut at hun hadde lukket livmors betennelse. Da var det bare å fjerne denne, men det var ikke nok. Kahrma ble ikke bedre av den grunn, vi fortsatte ut og inn hos dyrlegen, men de fant ikke noe. Hun har vært hos kiropraktor, der fant de heller ingenting, hun synes hun var en av de spreke 6 åringen.. Så ingen hjelp å hente der. Hun var regelmessig hos massør, noe som heller ikke hjalp for min lille jente. De siste behandlingene skrek hun ut av smerte, så ingen tegn for bedring. I dag hos dyrlegen sa han ganske klart at han ikke vet hva det er men at han er sikker på at det er noe i nervesysteme som er øddelagt. Så hun må gå på smertestillende og kortison resten av livet - vist dere velger å beholde henne. Da var svaret mitt enkelt, det var at for Kahrma sin skyld skulle hun slippe. Vi tror nå at hun har hatt disse problemene mye lengre en et år, hun har nok hatt dette fra hun var liten. Så det er nok en grunn til at en så livlig og sprek dame, ikke har hatt fart på agility banen, at hun ikke har vært den første som vil trene osv… I går var jeg med Kahrma på hennes siste kveldstur, vi lekte oss på marken, kastet pinner og koste oss. Jeg var klar over at dette ble Kahrma`s siste tur i engen her på jorden. Jeg hadde bestemt meg for hva som var rett å gjøre for hennes del. Dette fikk jeg nok en gang bekreftet, når vi skulle gå inn etter turen, klarte ikke Kahrma å komme opp de to trappetrinnene utenfor huset. Jeg måtte hjelpe henne opp og inn. Da var jeg sikker på at nok var nok. Men jeg håper og tror at Kahrma selv i smerter har hatt et flott liv her hos oss! Hun har gidd oss mye, og hun kommer alltid til å bli husket i hjertene våre!! ♥
R.I.P Kahrma ♥
Jeg elsker deg! ♥