Bergfruens Kennel

I dag tok jeg mot til meg og gikk tur med hundene igjen. Det var så flott vær ute, at jeg bare måtte komme meg ut litt. Jeg var ganske spent, og valgte for sikkerhets skyld å ikke gå så langt. Dette fordi på søndag, tålte jeg verken ”bumpingen” til Dewey, eller klarte å holde han i bånd, da han ble for ivrig. Det fantes rett og slett ikke krefter i meg. Eivind har vært kjempeflink i denne tiden – mens jeg har vært ”syk”. Selv de dagene han hadde kurs, var han tidlig oppe og gikk en times tid med hundene før han dro av gårde. Må si jeg er imponert ;-) (Det pleier stort sett å være jeg som tar meg av turgåingen – det passer best sånn i livet vårt….) Likevel var hundene kjempeglade da de forstod at det endelig var noe aktion med meg igjen, - det har vært ganske rart for dem at mamma har vært ”ute av drift…..” Det gikk ganske bra i dag. Hundene var lydhøre og greie. Nå gikk jeg bare noen hundre meter med dem i bånd, (hadde to i bånd rundt livet), før jeg slapp dem og vi ”lekte” ...

Siden Eivind og Maia hadde hatt videregående agilitykurs hele helgen og skulle gå på respitt om ettermidagen, skulle jeg kjøre hundene bort til dem på Åsen. Hvis ikke måtte hundene ha sittet i bilen hele dagen, og det er litt dumt når det ikke er nødvendig. Det var også planlagt på forhånd, sånn at jeg skulle tvinges til å sette meg inn i en bil igjen…. Det var en tøff opplevelse, men jeg klarte det ;-) Først sjekket jeg at burene satt skikkelig fast, så tok jeg ut alle større ting som var løse, før jeg endelig satte meg inn i bilen. Det gikk ganske bra…., men jeg var kvalmen hele tiden. Ikke var det noe kjekt å kjøre den store bilen heller, for da skal veldig mange prøve å komme før deg, i kryss, rundkjørsler og lignende. Første gang det skjedde i går var bare 300 meter hjemmefra :-( Derfor må jeg være enda mer obs enn ellers når jeg kjører den store bilen. Det er så alt for mange som skal hive seg inn foran meg. Tror ikke folk tenker på at en så stor bil har lengre stop...

Denne helgen var det videregående agilitykurs på Åsen. Det var Eivind og Maia som var instruktører. 7 (av 8) flinke og ivrige deltakerer møtte opp (den siste hadde fått hund med løpetid – og da har de ikke lengre lov til å være med på kurs på SBK). Hovedvekten på dette kurset skulle være føring. Dette er et ganske vanskelig tema – siden vi alle er individuelle, og det som passer for en ekvipasje ikke alltid passer like godt for en annen ekvipasje. Meg og Dewey kunne for eksempel aldrig ført likt Eivind og Tara. Derfor er det viktig at instruktørene har brei erfaring, slik at de kan hjelpe alle til å lykkes. Det er også viktig å få gitt gode tilbakemeldinger til hver enelt ekvipasje, slik at de alle har noe å jobbe videre med. Jeg fikk høre fra mine (personlige) kilder, at alle på kurset hadde hatt fin fremgang ;-) Gøy! Deltakerne ble også med på respitten etter kurset. Veldig bra! Da må både hund og fører ha vært kjempeslitne! Jeg var så vidt oppom og tittet litt på en a...

Da er det på tide å få ned noen ord om forrige helg - litt forsinket, men..... Helgen var travel, men fantastisk kjekk ;-) Forrige lørdag morgen møtte 15 ivrige – og nyskjerrige deltakere opp på Klepp. To av deltakerne var Maia med Kahrma og jeg med Dewey. Vi skulle på freestyle kurs. Det var ikke hvem som helst som skulle instruere oss heller. Merethe Andersen og Ellen Christensen hadde kommet helt fra østlandet for å hjelpe oss i gang. Dette er selve guruene innen freestyle i Norge. Her lærer vi å bruke oss selv - ikke være redde for å dumme oss ut, før vi får lov til å ta hundene med oss på øvelsene. Mange av oss lurte på om vi var ”gode nok” for dette kurset, men tilbakemeldingene fra Merete og Ellen var beroligende - det var vi. Vi fikk til og med skryt – og vi fikk lære noen viderekomne øvelser – sånn at vi har noe å jobbe med og mot. Av det jeg klarte å observere rundt meg, så jobbet alle ekvipasjene bra. Forskjellige nivå - ja, men alle gjorde sitt beste, og alle f...