Gå til hovedinnhold

Videregående agilitykurs.

Denne helgen var det videregående agilitykurs på Åsen. Det var Eivind og Maia som var instruktører.

7 (av 8) flinke og ivrige deltakerer møtte opp (den siste hadde fått hund med løpetid – og da har de ikke lengre lov til å være med på kurs på SBK).

Hovedvekten på dette kurset skulle være føring. Dette er et ganske vanskelig tema – siden vi alle er individuelle, og det som passer for en ekvipasje ikke alltid passer like godt for en annen ekvipasje. Meg og Dewey kunne for eksempel aldrig ført likt Eivind og Tara.

Derfor er det viktig at instruktørene har brei erfaring, slik at de kan hjelpe alle til å lykkes. Det er også viktig å få gitt gode tilbakemeldinger til hver enelt ekvipasje, slik at de alle har noe å jobbe videre med. Jeg fikk høre fra mine (personlige) kilder, at alle på kurset hadde hatt fin fremgang ;-) Gøy!

Deltakerne ble også med på respitten etter kurset. Veldig bra! Da må både hund og fører ha vært kjempeslitne!

Jeg var så vidt oppom og tittet litt på en av respittene, og det virket som om alle hadde lært noe ut ifra det jeg kunne se. Noen var tydelig nervøse – og fikk litt konkurransenerver, men det er jo nettopp det respitten er til :-) Tror likevel de ble litt beroliget etter hvert, da de så at ”de gode” også kunne diske ;-)

Kommentarer

Anonym sa…
Vil bare skryte litt av de flinke instruktørene vi hadde på agilitykurset. Vi lærte kjempemasse, både når det gjaldt føring, bygging av bane, briefing m.m.

I dag er jeg stiv og støl, og kan tenke meg at det er Amy også.

Fortsatt god bedring fra Marianne og Amy
Ghita sa…
Takk Marianne - både for skryt og "god bedring hilsen". Jeg skal gi den første hilsenen videre :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...