Gå til hovedinnhold

Videregående agilitykurs.

Denne helgen var det videregående agilitykurs på Åsen. Det var Eivind og Maia som var instruktører.

7 (av 8) flinke og ivrige deltakerer møtte opp (den siste hadde fått hund med løpetid – og da har de ikke lengre lov til å være med på kurs på SBK).

Hovedvekten på dette kurset skulle være føring. Dette er et ganske vanskelig tema – siden vi alle er individuelle, og det som passer for en ekvipasje ikke alltid passer like godt for en annen ekvipasje. Meg og Dewey kunne for eksempel aldrig ført likt Eivind og Tara.

Derfor er det viktig at instruktørene har brei erfaring, slik at de kan hjelpe alle til å lykkes. Det er også viktig å få gitt gode tilbakemeldinger til hver enelt ekvipasje, slik at de alle har noe å jobbe videre med. Jeg fikk høre fra mine (personlige) kilder, at alle på kurset hadde hatt fin fremgang ;-) Gøy!

Deltakerne ble også med på respitten etter kurset. Veldig bra! Da må både hund og fører ha vært kjempeslitne!

Jeg var så vidt oppom og tittet litt på en av respittene, og det virket som om alle hadde lært noe ut ifra det jeg kunne se. Noen var tydelig nervøse – og fikk litt konkurransenerver, men det er jo nettopp det respitten er til :-) Tror likevel de ble litt beroliget etter hvert, da de så at ”de gode” også kunne diske ;-)

Etiketter:

Kommentarer

Anonym sa…
Vil bare skryte litt av de flinke instruktørene vi hadde på agilitykurset. Vi lærte kjempemasse, både når det gjaldt føring, bygging av bane, briefing m.m.

I dag er jeg stiv og støl, og kan tenke meg at det er Amy også.

Fortsatt god bedring fra Marianne og Amy
23. mars 2009 kl. 19:30
Ghita sa…
Takk Marianne - både for skryt og "god bedring hilsen". Jeg skal gi den første hilsenen videre :-)
24. mars 2009 kl. 08:01
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer