I går etter at Tara hadde gått sporet sitt, så la ”vi” ut ett felt til Dewey - og et lite spor. Tenkte at han også skulle få gjøre ”noe”. Men da vi kom hjem, så var ikke gutten hjemme – han hadde fått være med Eivind ”på jobb”…. Ja, ja da blir det ”over-natta-spor” på Tara i morgen – tenkte jeg. Det ble det også, men av diverse grunner kunne vi ikke gå sporet før klokka var nesten 11.00 i dag – og da var sporet 17 timer gammelt…. Så med meget små forventninger la vi i vei. Jeg lot – som alltid, Tara ta sporoppsøk. Men jeg (og Tara) hadde klart å tråkke rett oppi starten (dårlig husk….), så hun måtte jobbe litt før hun kom i gang. I dag var jeg tålmodigheten selv. Jeg hadde som sagt ingen forventninger, og hadde bestemt meg for å bli kjempeglad om hun bare klarte et lite stykke av sporet. Som vanlig hadde jeg gps`en i lomma mens vi gikk, sånn at jeg kunne sjekke etterpå. Synes det er litt kjekt å se etterpå om vi har gått noenlunde riktig eller ikke. Jeg husket ikke helt hvor ...