Spor i Emmaus

I dag ble det til at vi måtte gå spor hjemme.

Chevrolen står fortsatt – og skal inn på verksted nr. 5…….

SSangyoungen mangler bremseklosser……

Lånt bil passer ikke på Sviland…… - dessuten måtte Eivind ha den i dag.

Ja, ja. Jeg trasket ut et spor til Tara i formiddag – da jeg forstod at jeg ikke kunne komme meg på trening. Jeg gikk i et variert terreng som er mye brukt av alle, men håpet at jeg var såpass seint ute at barnehager og skoler ikke kom til å bruke terrenget mer denne dagen. For dette er en plass med mye turgåere – i alle aldre…… - også 4 beinte…..

Da vi så 5,5 time seinere skulle gå sporet var jeg veldig spendt på hvordan det ville arte seg.

Tara slo fint men satte seg ikke skikkelig med en gang, - tydelig at det var mye lukter…. Men så kom hun i gang og jobbet bra. Jeg tror ikke det var så lett, for hun var av sporet noen ganger – i små buer. Terrenget var skiftende, vi startet sporoppsøket på gress, men sløyfa hadde jeg hengt opp langs en skogssti. Her gikk det bra, men da vi kom til den første grusveien, måtte Tara virkelig jobbe. Jeg hadde gått langs veien ca 40 meter før jeg gikk inn igjen i terrenget på samme side. Tara fikset det etter hvert :-) så gikk vi litt i skogen igjen før jeg krysset grusveien på skrå. Her tok det lang tid før Tara satte seg på spor igjen. Jeg stod bare i ro og lot henne jobbe. Nå kom vi inn i ett skogsområde med mye ”barnelukt” for her er det disser, fjellknauser og huler som ungene leker i. Det var også tydelig at det hadde vært folk i området, for Tara kom med et par briller som ikke lå i sporet da jeg gikk det ut… - hun hadde forresten også tidligere plukket en tom sigaretteske – som også lå i sporet, men som jeg heller ikke hadde lagt ut. Rart…. Tara pleier å ”overse” ting som ikke hører til sporlegger….. – kanskje det ikke var mitt spor hun gikk??? Joda, det var nok det. Tror ingen andre finner på å gå spor akkuratt samme plass som meg ;-)

Da jeg gikk sporet tenkte jeg ikke så mye. Jeg bare gikk der det falt seg naturlig å gå, men tilfeldigvis la jeg en gjenstand (den eneste) midt i en vinkel – og denne fant Tara og jobbet nydelig i vinkelen, noe jeg er storfornøyd med!

Da vi kom ut av skogen fortsatte sporet over en gressplen og over enda en grusvei, her hadde Tara ingen problemer og gikk i bra tempo og med logrende (ivrig) hale. Veldig kjekt å se.

(Det gule sporet er Tara sitt)

Nesten på slutten ser man at det ser ut som om Tara er av sporet. Det er hun ikke, men jeg står i ro og lar henne jobbe, for her ble det et naturlig ”Tone-vinkel-spor” - da jeg ikke klarte å komme fremover i terrenget, og derfor var nødt til å gå tilbake i eget spor før jeg vinklet. Da jeg tenkte over hvordan jeg hadde gått, bestemte jeg meg for å avslutte ved å legge ned slutten.

Hele tiden mens vi gikk sporet dukket det opp forstyrrelser i form av andre mennesker - som gikk eller jogget, andre hunder - både løse og i bånd, og skudd/smell som varte hele tiden mens vi gikk sporet.

Jeg må bare si meg storfornøyd med dette sporet. Ja, jeg vet at det ikke er så gammelt, men med tanke på alle de som er i området (mange flere enn på Sviland) – og alle forstyrrelsene, så kan jeg ikke annet enn å være fornøyd med dronninga ;-) Sporet var på 550 meter.