Hadde endelig tid (prioritert) å være figurant igjen – vi må jo alle trå til av og til ;) Det var ikke akkuratt verdens flotteste dag – om man tenker på pent vær – men vær var det i alle fall! Det bøttet ned. Tåka lå så tykk at jeg tok med kompasset i tillegg til gps`en for sikker hets skyld. Jeg kan ikke si jeg er veldig ”høy i hatten” i så tett tåke. Men sporet jeg la ut var ganske greit (tror jeg) selv om gps`en sviktet og jeg måtte telle skritt.... Mener det ble rett over 1 km. Måtte legge ned slutten ca 350 meter inn i terrenget, så det var litt klundrete å komme seg tilbake for å følge med på slutten, men men sånn går det av og til. Da sporene var lagt fikk vi tid til å trene litt selv mens vi ventet. Vi trente helt oppe ved Bjerkreimssenderen. Siden det er ganske tøft terreng her ville jeg utnytte det og se om Ficus klarte å melde i sånt terreng (masse einer, store kampesteiner, ur m.m.) Det gjorde hun;D Hun fikk Ritva på overvær, jobbet seg frem til henne, hentet løsbittet...