Både jeg og hundene syns det er kjedelig for tiden, siden foten min enda ikke er ok. Jeg halter små turer med dem, og lar dem springe løse der det er mulig, men de savner nok skikkelige turer og skikkelig trening. Har ikke villet kjøre så mye akkuratt nå...... På toppen av det hele har ikke Eivind heller tid til dem. Vi har kjøpt opp litt tomt fra kommunen og holder nå på å drenere, fikse litt opp og lage parkeringsplasser utenfor huset, (setter opp noen små murer m.m.) og da må tingene bare være klar når sementen kommer..... Så det har vært noen lange slitsomme dager for han. Heldigvis har ungene hjulpet litt til og særlig Marius (kommende svigersønn). Han har virkelig stått på etter at han kom hjem fra Nordsjøen. I går holdt han på til nesten elleve på kvelden. Einar har også hjulpet. Han slo ned den gamle muren for oss, og hjelper ellers til med det han kan. Even har spadd og ryddet litt, men har influensa og er derfor ikke i så god form. Veronica kommanderer (hun er høygravid, så hun får ikke lov til så mye annet) og Maia skravler..... - og er litt sur for at hun ikke får være med på ting.
Meningen var at det var jeg som skulle spa vekk jorden. Jeg startet også for en uke siden, men da foten ble ødelagt måtte jeg gi meg. Kjempesurt!! Eivind kan ikke grave pga. slitasje i rygg, nakke og skuldre, så nå har vi bestemt oss for å få gravemaskinmannskap til å ta resten. Koster litt, men de er greie og vi har sett at de gjør en god og skikkelig jobb. I tillegg går det fort :-) Det virker forresten som om det er kjekke naboer vi får. De spør oss (Eivind) om råd når de står fast og til gjengjeld hjelper de oss når det trengs. De gravde opp den ene rennen til muren for oss, da de så hvordan vi sleit. Det hadde de gjort mens Eivind var på jobb og jeg var ute med hundene - på null komma niks. Gjett om vi var glade!! Skulle jeg gjort det hadde det nok tatt dager.... Arbeidsvillige og flinke er de. (To unge gutter fra Jæren som bygger opp igjen sitt eget hus, etter brannen.)
Ja, ja. Inne ser det forresten ikke ut. Søle, sand og møkk over alt. Kjeledresser som står av seg selv osv... Denne gangen kan vi ikke skylde på at det er hundene som drar inn alt mulig..., så gjett hva min jobb er...??
Ellers står jeg stort sett for maten, men i går fikk jeg det litt travelt og Even skulle overta. Gjett en gang hva det da ble? Ferdigkjøpt pizza..... Nei, nå er jeg litt urettferdig. Even er flink til å lage mat, men han fikk litt kort varsel i går, og alle skulle avgårde - så da valgte han letteste utvei.
Det var i alle fall ganske mye pizza igjen etter måltidet, og det hadde hundene (Kahrma) oppdaget. Dewey, som den gjentelmannen han er..... åpnet dørene for henne, og så var det fritt frem for det fristende måltidet som stod på komfyren..... en halv stor pizza hadde hun klart å få i seg. Så det var en som bare fikk 10 knotter av tørrforet til kvelds i går kveld. Synes jeg var nødt til å gi henne noe. Det handler om at de andre får og ikke hun. Det er jo for seint å "straffe" henne uansett flere timer etterpå.
På dagen i går var jeg ute og prøvde å trene Dewey i LP. Hadde jo tenkt å gå lydighet med han til helgen, men må bare gi opp. Da jeg skulle prøve å springe (fri ved fot) fikk jeg så vondt at tårene spratt, - og det enda det bare var 3-4 skritt jeg klarte å springe. Så "det var det". Aldri går ting etter planen. Jeg blir så irritert!!! Aner ikke når jeg neste gang får anledning til å gå lydighet, det er ikke alle steder jeg vil gå heller, og så er det kjempe mange helger fremover der det allerede skjer noe. Men bortsett fra det så var øvelsene fine. Dewey stod som en påle på "stå under marsj". Og hadde ellers alle øvelsene inne. Vil nok kanskje slite litt med konsentrasjonen hans, - men det får jeg jo nå anledning til å jobbe videre med.....
Ellers haltet han ikke i går, men til gjengjeld haltet han mye i forgårs, - vet ikke hva det er, men vi får følge med på han og ikke trene på asfalt. Dewey er jo veldig voldsom, og bryr seg lite om hvor han hopper opp når han hopper. Tror det kan bli litt mye belastninger når han hiver seg etter ball ol. på asfalten. Nå har han hatt ett par rolige dager i alle fall, så kanskje det allerede har hjulpet?
Meningen var at det var jeg som skulle spa vekk jorden. Jeg startet også for en uke siden, men da foten ble ødelagt måtte jeg gi meg. Kjempesurt!! Eivind kan ikke grave pga. slitasje i rygg, nakke og skuldre, så nå har vi bestemt oss for å få gravemaskinmannskap til å ta resten. Koster litt, men de er greie og vi har sett at de gjør en god og skikkelig jobb. I tillegg går det fort :-) Det virker forresten som om det er kjekke naboer vi får. De spør oss (Eivind) om råd når de står fast og til gjengjeld hjelper de oss når det trengs. De gravde opp den ene rennen til muren for oss, da de så hvordan vi sleit. Det hadde de gjort mens Eivind var på jobb og jeg var ute med hundene - på null komma niks. Gjett om vi var glade!! Skulle jeg gjort det hadde det nok tatt dager.... Arbeidsvillige og flinke er de. (To unge gutter fra Jæren som bygger opp igjen sitt eget hus, etter brannen.)
Ja, ja. Inne ser det forresten ikke ut. Søle, sand og møkk over alt. Kjeledresser som står av seg selv osv... Denne gangen kan vi ikke skylde på at det er hundene som drar inn alt mulig..., så gjett hva min jobb er...??
Ellers står jeg stort sett for maten, men i går fikk jeg det litt travelt og Even skulle overta. Gjett en gang hva det da ble? Ferdigkjøpt pizza..... Nei, nå er jeg litt urettferdig. Even er flink til å lage mat, men han fikk litt kort varsel i går, og alle skulle avgårde - så da valgte han letteste utvei.
Det var i alle fall ganske mye pizza igjen etter måltidet, og det hadde hundene (Kahrma) oppdaget. Dewey, som den gjentelmannen han er..... åpnet dørene for henne, og så var det fritt frem for det fristende måltidet som stod på komfyren..... en halv stor pizza hadde hun klart å få i seg. Så det var en som bare fikk 10 knotter av tørrforet til kvelds i går kveld. Synes jeg var nødt til å gi henne noe. Det handler om at de andre får og ikke hun. Det er jo for seint å "straffe" henne uansett flere timer etterpå.
På dagen i går var jeg ute og prøvde å trene Dewey i LP. Hadde jo tenkt å gå lydighet med han til helgen, men må bare gi opp. Da jeg skulle prøve å springe (fri ved fot) fikk jeg så vondt at tårene spratt, - og det enda det bare var 3-4 skritt jeg klarte å springe. Så "det var det". Aldri går ting etter planen. Jeg blir så irritert!!! Aner ikke når jeg neste gang får anledning til å gå lydighet, det er ikke alle steder jeg vil gå heller, og så er det kjempe mange helger fremover der det allerede skjer noe. Men bortsett fra det så var øvelsene fine. Dewey stod som en påle på "stå under marsj". Og hadde ellers alle øvelsene inne. Vil nok kanskje slite litt med konsentrasjonen hans, - men det får jeg jo nå anledning til å jobbe videre med.....
Ellers haltet han ikke i går, men til gjengjeld haltet han mye i forgårs, - vet ikke hva det er, men vi får følge med på han og ikke trene på asfalt. Dewey er jo veldig voldsom, og bryr seg lite om hvor han hopper opp når han hopper. Tror det kan bli litt mye belastninger når han hiver seg etter ball ol. på asfalten. Nå har han hatt ett par rolige dager i alle fall, så kanskje det allerede har hjulpet?
Kommentarer