Gå til hovedinnhold

Melding/Rundering - Sviland, onsdags-kveld-trening

Tara og jeg møtte opp på trening i god tid i går. Vi skulle "rundere"/trene melding. Tara fikk på seg den nye trekanten hun "fikk" av Johannes, og så var vi klare.
Bjørn og Kristin T. var figuranter. Kristin lå på vindsida i den lille skogen på Sviland.
Tara fikk se Kristin gå ut, deretter sendte jeg henne og hun hadde ett fint slag. Det samme gjorde vi på motsatt side. Begge figurantene ble med inn etterpå. Så fikk de beskjed om å starte å gå ut, før vi kom helt inn til midtlinja (en om gangen). Igjen ble det flotte slag. Begge fikk nå beskjed om å stå med bittet i hånden. Ingen problemer. Denne gangen ble figurantene igjen ute. Igjen skulle Kristin stå. Ingen problemer med dette heller, men Tara var litt nølende og forsiktig fikk jeg tilbakemelding om. Så også at Tara gikk veldig skrått og jobbet med vinden nå. Kanskje ikke så rart siden vinden økte skikkelig i styrke - det suste i tretoppene....., men noe "rett ut slag" var det ikke. På Bjørn sin side var det igjen ett perfekt slag. Han satt på huk, for å hjelpe henne med bittet om nødvendig. Rett ut, funn, melding med fastbitt (Bjørn hadde ikke fått med seg løsbittet) og lek inn til hundefører. Siste slag på Kristin var også bra, men igjen trakk Tara først frem og så jobbet hun på vinden tilbake til figuranten som denne gangen satt på huk. Fin melding og lek inn til hundefører.

Jeg er bra fornøyd med Tara også i dag. Hun var veldig ivrig på å finne, jobbet bra, hadde flotte meldinger og lekte ivrig med figurant.

Hun går ikke rett ut uten noen form for påvirkning - på vindsiden, men det virker for meg som på motsatt side gjør hun det. Er litt usikker på dette. Er det noe jeg må/bør vektlegge, eller skal jeg bare la henne jobbe som hun gjør. Ser jo andre, erfarne hunder, som jobber veldig med/mot vinden, og de går heller ikke alltid rett ut.....

Har etter å ha snakket med Kristin sett litt på leken hos figurantene. Tror nok jaktlek er bedre enn drakamp i mørket. Om dagen går det ann å variere. Pipelekene var ikke det kjekkeste hun hadde opplevd i dag. Men hun hadde det ok hos begge figurantene, var veldig fokusert på å gå ut og ivrig på å få gå på påvisning. Faktisk så stakk hun før kommando den ene gangen. Begge figurantene hadde også fått med gode godbiter til henne. Tror det er viktig å ha godbiter også i mørket.

En god trening. Takk for hjelpen!! :-D

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...