Gå til hovedinnhold

Om Australian Shepherd

Dette er kopiert, med tillatelse, fra Kennel Aussieboxy
http://www.aussieboxy.com/aussiestart.htm

Det kan være lurt å lese dette for alle som har falt for denne nydelige rasen. Aussien er nemlig ikke en hund som passer for alle!!!

VORKING VS SHOW
-Mange har kontaktet meg og lurt på hva som er forskjellen på working og show linjene. Her vil jeg prøve å forklare hva jeg opplever som forskjell på de to linjene.


Først:
Australian Shepherd er en Amerikansk gjeterhund. Selv om navnet tilsier noe annet er den ”made in America” Rasen er ikke spesielt gammel, og opprinnelsen er ikke helt kartlagt. Det er finnes flere teorier, men helt sikkert er det at aussien ble brukt som gjeterhund på rancher i USA, og den var ofte følges venn og beskytter av omstreifende cowboys. Den var en super gjeter, og fungerte også som skadedyr bekjemper, barnevakt/lekekamerat for ranchens barn og sist men ikke minst en vakt hund som beskyttet både folk og fe.
I USA i dag er den ”delt” i 2 interesse grupper og klubber. Show linjene ivaretas av American Kennel Club (AKC) og Working linjene av Australian Shepherd Club America (ASCA) De fleste aussiene er allikevel registrert i begge klubbene. Så fortsatt er den èn rase, men klubbene og eierne jobber mot noe forskjellige mål.
(Norsk Kennel klubb godtar kun AKC registrerte hunder!)

Working:
-Den opprinnelige aussien. Eierne til disse hundene/linjene har konsentrert seg hovedsaklig om å ivareta hundenes gjeter instinkt, og aussiens opprinnelige egenskaper som en allround gjeterhund. Hundene fra disse linjene er avlet i generasjoner for instinktene og i mindre grad utseende. De har beholdt mye av det opprinnelige temperamentet og utseende, de er mindre, lettere og har ikke så mye pels som show linjene. De kan jobbe hele dagen i all slags vær, og har en typisk ”will to please”
Skal man ha en aussie som gjeter hund bør man velge en oppdretter som har valper etter foreldre som kan gjete.
Mange linjer er i dag “modernisert” og det er lagt vekt på egenskaper innen lydighet /bruks i tillegg/i stedet for gjeting.

Helsemessig er/var working linjene sunnere enn show linjene, de ble brukt til krevende arbeid, individer med alvorlige sykdommer falt tidlig bort. Ofte avlet eiere av disse linjene kun når de selv trengte en ny hund. Og ville da selvsagt ha valper etter den beste gjeterhunden de hadde. Men det er klart at de ikke er helt uten sykdommer! HD, AA, epilepsi og øyesykdommer slik som katarakt er mest utbredt.
På working linjene er det kanskje HD som er mest kjent. Mye skyldes nok at det ”før i tiden” ikke var vanlig å røntge hundene. ”Kunne de jobbe var de HD fri”
Vi vet jo i dag at hunder med svak HD, ikke nødvendig vis viser noen symptomer. Nå som det er mer vanlig å røntge hundene, vil nok working linjenes ”rykte” bedre seg.
De kan ofte være en manns hunder, være noe reservert ovenfor fremmede, og ha et godt utviklet vakt instinkt. (Men de skal ikke være redde eller aggressive) Dette varierer veldig mye fra hund til hund, og oppdragelse/ sosialisering av valpen/unghunden har utrolig mye å si.
Working linjene har også beholdt mye av det opprinnelige temperamentet. De er avlet for å arbeide, ikke for å ligge i sofaen.
Med sin ”will to please” egner working linjene seg supert til all slags trening/ konkurranser - ikke bare til gjeting. De er også kjent for å ha en ”av/på” knapp. Og er derfor hunder som ikke stresser i tide og utide, vel og merke hvis de regelmessig får brukt sitt kloke hode.

Show:
Er en ”videreutvikling” av working linjene. Leter man langt nok bak i stamtavlen ender man stort sett opp med de samme forfedrene som working linjene. Show linjene har utviklet seg til å bli større, grovere og med mer pels. De er avlet for utseende, og mindre på arbeids egenskaper. Show tilhengere i USA har arbeidet for å få fram hunder som ikke er så aktive, de skal være veldig sosiale, og takle å bli fraktet fra utstilling til utstilling, og ikke bli ”gal” av å ligge i ro til det blir deres tur inn i ringen. Noen individer takler det fint. Men de aller fleste ville nok heller gjort noe annet.
Mange (men ikke alle!) har mistet gjeterinstinktet, og sin ”will to please” og har stort sett lavere aktivitets nivå, men de stresser gjerne mer en det working linjene gjør, fordi de ikke lenge har en så velutviklet ”av/på knapp”.

Det begynner å bli temperaments problemer i USA, og min teori på det, er at det skapes en hund med et meget vakkert og tiltalende ytre, som ALLE vil eie.Og det finnes mange useriøse oppdrettere over hele verden-ikke bare i USA, som vil avle aussier helt uten de opprinnelige egenskaper/drifter. Kun for å gjøre det til en lettsolgt hund, og de selger til ALLE! Det må jo bare gå galt…
Show linjene er mer plaget av sykdommer, selv om det er de samme sykdommene som working linjene har. Øye sykdommer og epilepsi er veldig utbredt. (Jeg vet om oppdrettere som har måttet slutte helt med sine linjer pga store problemer med disse sykdommene) Grunnen til det, tror jeg, er at show aussien ofte blir satt tidligere i avl, og har flere avkom på kortere tid. Siden kravene til fysisk aktivitet er mindre, vil ikke alvorlige sykdommer komme like lett fram som på hardt arbeidene hunder. Temperamentet til show aussien har fremdeles mange likhetstrekk med working linjene, men de er stort sett mer sosiale, roligere, har mindre vaktinstinkt og har ikke like stor arbeids kapasitet. Men og det er et stort MEN.
De er fremdeles aussier, og blir de solgt til uerfarne rolige familier i storbyer, som kun vil ha en kosete sofa hund, kan det gå riktig galt.
Jeg vil også nevne at det blir mer og mer vanlig å blande working og show linjene. For å få fram en vakker hund med masse arbeids kapasitet. En hund som kan brukes til ALT. (men skal man ha gjeter hund vær litt obs på at foreldrene har instinkt)
En hund med rasens typiske temperament, av moderat størrelse, moderat pels og beinstamme. En hund som kan gå rett fra jobben og inn i utstillings ringen. En skikkelig moderne-
*ALLROUNDER*
Mitt råd er at du finner valp etter foreldre som har bevist at de har de egenskapene DU er ute etter.
Ønsker du gjeter hund- bør foreldrene gjete·
Er du int. i bruks, lydighet el bør selvsagt foreldrene ha slike resultater å vise til·
Er du også int. i utstilling, bør foreldrene ha gode resultater også der·
Ønsker du en hund til kos og inne moro? Kjøp en annen rase!
Men husk:
At dette er en generell beskrivelse, og variasjonene er store. men, uansett linje, Aussien er, blir og skal være! en arbeids hund. Alle krever en viss mental og kroppslig stimulering.
I mangel på annen stimulering/ trening/ sosialisering finner aussien gjerne på ting på egenhånd. Noe som sjelden blir godt likt.


AUSTRALIAN SHEPHERD ER IKKE EN RASE FOR ALLE.
Skrevet av; Oona Merete Bruun, Kennel Aussieboxy

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Hvordan lære hunden å leke

Dette er en treningssak. Mitt råd er å bruke en leke som dere kan bruke sammen. Eksempel på slike leker er: Knyttet tau, skinnfille, ball - og kong med snor, samt diverse draleker (det finnes masse å velge mellom). Bruk helst en leke med lang tau. 1,5 – 2 meter er flott. Baller er en "ego-leker" og fører for mange hundeeiere, til at hunden tar leken og stikker av med den. Dette kan likevel unngås bare man passer på å bytte. Å bytte er ganske lett for de fleste, men enkelte kan behøve hjelp for å komme igang. Er du usikker på hvordan du bytter, vil jeg heller anbefale den type draleke som du kan holde fast i slik at du unngår problemet til du har lært deg riktig bytteteknikk. Om du vil ha leker med eller uten pip, bestemmer du. Tenk uansett igjennom hvordan din valp er før du tar et valg. Er valpen din «bitegal» tror jeg det er best for folk flest å unngå pipeleker til hunden er over bitestadiet. Dette fordi hvis man har et «valpebitingproblem» kan det fort forsterkes me...