Gå til hovedinnhold

Postveien 86

Da var Tara med på bygnings-søk igjen. Hun var første mann i dag, og helt "klar". Søkte fint av området (1. etg) på egenhånd og fant også en figurant. Etter en stund med fillelek/byttelek prøvde Ronny å stoppe leken - og det resulterte i at Tara halset ;-) Ellers prøvde hun å gå spor på teppet, - men det gikk ikke så bra :-) Vi søkte litt videre, før Tara ville opp trappene.

Også i 2 etasje søkte hun helt selv og fant figurant. Veldig bra. Men vi manglet en person, så da bar det ned igjen, og nå så man tydelig at Tara hadde noen i nesen. Hun jobbet og jobbet, men klarte ikke lokalisere figuranten. Så måtte hun plutselig på do midt i det hele (- og ja, hun har vært ute fra 9.00 til 17.00 i dag!!) Plukket i alle fall opp, og fortsatte søket. Aud annbefalte meg å lukke den ene døra, - noe jeg gjorde, men Tara åpnet den igjen. Prøvde enda en gang å lukke, og nå begynte frustrasjonen å komme. Jeg var så dum at jeg bare sa "søk" og dermed begynte Tara å ville apportere ting. Da jeg så sa "søk mann" gikk det bedre, og endelig fant hun figuranten.... Bak en dør i ett hjørne med en annen dør åpen ved siden av (stengte litt for den første døra).

Tara virket kry da vi endlig var ferdig. En kjempebra trening!

Nå er spørsmålet, gjør jeg noe dumt hvis jeg begynder med halsmelding i ruinsøk neste gang? Vil det ødelegge for den vanlige meldingen? Råd motas med takk (selv om det ikke er sikkert at de følges :-D )

Kommentarer

Anonym sa…
Jeg tror jeg ville ennå fortsatt med rett i lek på miljøtreningene.
Men det er min mening.
Hilsen Kristin
Anonym sa…
En ting om gangen kanskje? Det kan kanskje være greit å få befestet bringkobbelmelding før du begynner å trene halsmelding, så slipper Tara å være i tvil om hva hun skal!
Ghita sa…
Takk for tilbakemeldingene, skal se om jeg ikke følger de rådene. De høres jo fornuftige ut :-D
Anonym sa…
Tror det er gode råd du har fått :-) Alt er jo ganske så nytt for Tara enda. Tror ikke det blir noe problem å få Tara til halse når du vil legge inn det :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...