Gå til hovedinnhold

Respitt 1 påskedag

Komiteen i SBK hadde bommet litt på datoen, og satt opp respitt på 1 påskedag.... Ja, ja, det var jo bare å møte opp, særlig denne dagen måtte Eivind til pers - han skulle også være dommer.... Så Maia og Eivind troppet opp i snøvær (nesten snøstorm), det lavet til tider ned fra himmelen. Jeg benyttet sjangsen til å kose meg hjemme med symaskinen...

Løpene ble så som så, Tara gikk feilfritt i hopp, - men hadde en vegring i agilityen, med Eivind.
Med Maia hadde hun en vegring i hopp og disk i agilityen.

Kahrma hadde flere feil/vegringer, men kom igjennom løypene MED EIVIND SOM DOMMER!! Det må vel sies å være ett stort fremskritt, siden Kahrma normalt bare skal til pappa.... - hun hadde en gang der hun ville stikke bort til han, - men Maia klarte å bryte henne. Kjempebra!

Dewey gikk feilfritt i agility, men fikk en vegring i hopp - fordi Eivind ville hindre han i å ta feil tunellåpning. Eivind ser i ettertid at han bare skulle ha latt Dewey gå, da hadde det løpet også blitt feilfritt.
(Rune var dommer når Eivind gikk)

Hva har skjedd??? Har Dewey endelig blitt voksen? Han har i alle fall forandret seg. Han virker roligere og mer konsentrert når vi trener nå - mer styrbar, om man kan si det sånn.... Sier ikke at han aldri bjeffer, men det virker som om vi lettere klarer å bryte han nå, - får bare håpe det varer....

Merket også at Tara forandret seg da hun fylte 3 år, så kanskje er det noe der, på enkelte hunder.... Jeg er i alle fall av den formening at de færreste store raser er voksne ved 2 år, - (selv om det står i mange hundebøker) har ingen erfaring med det på hunder jeg har, eller har møtt i alle fall.

Kommentarer

Unknown sa…
Tja, nå er jo D i slekt med Ping og han syntes jeg ble mer og mer voksen ved 3års alderen.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???