Gå til hovedinnhold

Rundering med blindslag

Tirsdag og «gjengen» var på plass, i tillegg var Hugo innom på en kort visitt.
Jeg var siste mann i dag og siden jeg på forhånd ikke var i form, valgte jeg å kjøre en liten runderingsøkt med løsbitt. Altså ting gikk ikke etter planen... (som var å begynne med fastbitt). Synes det var for lenge siden forrige økt, men liker ikke å stå på stedet hvil, og derfor la jeg inn blindslag i stedet.

Planen var en ting, - resultatet noe annet..... Startet med lydpåvirkning på de to første figurantene (slik jeg lærte på runderingskurset med Finn Hugo Øyen). Trakk så inn fig. nr. 1 (Nina – som lå på vindsiden) og sendte på fig. nr. 2 (Kristin M). Så sendte jeg Tara ut på blindslag. Det gikk veldig bra. Tara søkte langt og leeenge. (Fikk henne nesten ikke inn – som forventet....) Sendte så på Kristin igjen. Flott slag. Kristin ble med inn fordi jeg ville ha blindslag på den siden neste gang.
I mellomtiden skulle Nina legge seg ut, men hun hadde mistet løsbittet og det ble en pause mens Krissi og Nina lette etter det. Jeg ba dem droppe letinga, for jeg ville ikke ha for langt opphold i runderinga. Tara var helt i hundre, og jeg syntes det var synd at hun skulle «dale» igjen. Tara fikk heller bruke fastbittet (med hjelp). Tara løp fint ut, tok bittet hos Nina (prøvde å ta det selvstendig og uten hjelp), men løp så videre for å sjekke ut skogen :-( Jeg ropte henne inn og hun kom uten bittet. Sendte derfor på nytt. Nå kom hun inn med bittet direkte (og også nå hadde Tara prøvd å ta bittet uten hjelp, - det lover jo bra!) men slapp ved siden av meg. Dette nekter jeg å tillate, derfor måtte hun gå enda en gang uten belønning, - vet jeg tøyde grensen rimelig (Til og med Kristin syntes jeg var streng her), - men jeg vil ikke lære hunden min at det er ok å slippe bittet inne hos meg. Det kan veldig fort bli ett mønster eller en kjede, og det vil jeg bare ikke ha. Tara vet inderlig godt at det ikke er lov å slippe før kommando, - men det er selvfølgelig lov å teste ut ting, - også for henne..... (Tara er en hund som bruker erfaringene sine, og som hele tiden tester grenser. Hun forstår også mange ord, og tester gjerne ut hva jeg mener, hvis hun ikke forstår. Dette gjelder bare hvis mamma ikke er sint.....)
Tara måtte altså gå enda en gang på samme figurant, og denne gangen fant Tara løsbittet på vei ut, som hun kom inn med til meg. Jeg bare måtte belønne henne for det, så jeg sa «vise». Joda, Tara løp dit løsbittet hadde ligget og viste meg plassen. Kjempesøt!!! Jeg belønte henne kjapt med noen godbiter og sendte henne vider til Nina, der fikk hun endelig skikkelig belønning. Kristin måtte legge seg ut igjen, jeg syntes det hadde vært så mye tull nå, at vi måtte få til ett bra slag igjen. Noe det også ble. Prøvde meg på passering og funn på Nina (men måtte kalle inn igjen for å «korrigere» retningen og snusingen til Tara). Blindt på motsatt side, funn på Nina igjen og til slutt funn på Kristin. Også her var jeg inne og rettet på Tara, for å få henne til å gå der jeg ville.

Jeg var ikke i form i det hele tatt i går, derfor er jeg veldig fornøyd med at Tara ikke dempet meg mer enn hun gjorde. Det ble tross alt en kort, men bra økt, - syntes jeg.

Ellers la jeg merke til at Tara ville ha meg med på påvisning, og Tara er aldeles ikke noen «mammadalt» à la Dewey, så det var litt rart. Så tenkte jeg litt, og kom frem til at det må være erfaringene fra brukshundkurset for 4 år siden, som slo inn. Der skulle nemlig hundene «dra» føreren ut til figurant, og Tara synes det er knallgøy å trekke/dra. Får kanskje bruke det mer bevisst, når jeg blir bra igjen i foten. I alle fall ikke før!!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...