Gå til hovedinnhold

Rundering med blindslag

Tirsdag og «gjengen» var på plass, i tillegg var Hugo innom på en kort visitt.
Jeg var siste mann i dag og siden jeg på forhånd ikke var i form, valgte jeg å kjøre en liten runderingsøkt med løsbitt. Altså ting gikk ikke etter planen... (som var å begynne med fastbitt). Synes det var for lenge siden forrige økt, men liker ikke å stå på stedet hvil, og derfor la jeg inn blindslag i stedet.

Planen var en ting, - resultatet noe annet..... Startet med lydpåvirkning på de to første figurantene (slik jeg lærte på runderingskurset med Finn Hugo Øyen). Trakk så inn fig. nr. 1 (Nina – som lå på vindsiden) og sendte på fig. nr. 2 (Kristin M). Så sendte jeg Tara ut på blindslag. Det gikk veldig bra. Tara søkte langt og leeenge. (Fikk henne nesten ikke inn – som forventet....) Sendte så på Kristin igjen. Flott slag. Kristin ble med inn fordi jeg ville ha blindslag på den siden neste gang.
I mellomtiden skulle Nina legge seg ut, men hun hadde mistet løsbittet og det ble en pause mens Krissi og Nina lette etter det. Jeg ba dem droppe letinga, for jeg ville ikke ha for langt opphold i runderinga. Tara var helt i hundre, og jeg syntes det var synd at hun skulle «dale» igjen. Tara fikk heller bruke fastbittet (med hjelp). Tara løp fint ut, tok bittet hos Nina (prøvde å ta det selvstendig og uten hjelp), men løp så videre for å sjekke ut skogen :-( Jeg ropte henne inn og hun kom uten bittet. Sendte derfor på nytt. Nå kom hun inn med bittet direkte (og også nå hadde Tara prøvd å ta bittet uten hjelp, - det lover jo bra!) men slapp ved siden av meg. Dette nekter jeg å tillate, derfor måtte hun gå enda en gang uten belønning, - vet jeg tøyde grensen rimelig (Til og med Kristin syntes jeg var streng her), - men jeg vil ikke lære hunden min at det er ok å slippe bittet inne hos meg. Det kan veldig fort bli ett mønster eller en kjede, og det vil jeg bare ikke ha. Tara vet inderlig godt at det ikke er lov å slippe før kommando, - men det er selvfølgelig lov å teste ut ting, - også for henne..... (Tara er en hund som bruker erfaringene sine, og som hele tiden tester grenser. Hun forstår også mange ord, og tester gjerne ut hva jeg mener, hvis hun ikke forstår. Dette gjelder bare hvis mamma ikke er sint.....)
Tara måtte altså gå enda en gang på samme figurant, og denne gangen fant Tara løsbittet på vei ut, som hun kom inn med til meg. Jeg bare måtte belønne henne for det, så jeg sa «vise». Joda, Tara løp dit løsbittet hadde ligget og viste meg plassen. Kjempesøt!!! Jeg belønte henne kjapt med noen godbiter og sendte henne vider til Nina, der fikk hun endelig skikkelig belønning. Kristin måtte legge seg ut igjen, jeg syntes det hadde vært så mye tull nå, at vi måtte få til ett bra slag igjen. Noe det også ble. Prøvde meg på passering og funn på Nina (men måtte kalle inn igjen for å «korrigere» retningen og snusingen til Tara). Blindt på motsatt side, funn på Nina igjen og til slutt funn på Kristin. Også her var jeg inne og rettet på Tara, for å få henne til å gå der jeg ville.

Jeg var ikke i form i det hele tatt i går, derfor er jeg veldig fornøyd med at Tara ikke dempet meg mer enn hun gjorde. Det ble tross alt en kort, men bra økt, - syntes jeg.

Ellers la jeg merke til at Tara ville ha meg med på påvisning, og Tara er aldeles ikke noen «mammadalt» à la Dewey, så det var litt rart. Så tenkte jeg litt, og kom frem til at det må være erfaringene fra brukshundkurset for 4 år siden, som slo inn. Der skulle nemlig hundene «dra» føreren ut til figurant, og Tara synes det er knallgøy å trekke/dra. Får kanskje bruke det mer bevisst, når jeg blir bra igjen i foten. I alle fall ikke før!!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...