Gå til hovedinnhold

Tur, Mobbing og Frihet

I dag var vi på tur med Kristin M, Athena og Shadow. Endelig fikk hundene en god tur igjen. Vi gikk hverken langt eller fort (pga meg) men hundene fikk rast skikkelig ifra seg. Det store i dag var «å mobbe Dewey» Alle sammen var til tider med på å «ta» han. Shadow og Kahrma var som vanlig verst, og ett par ganger sa Dewey faktisk skikkelig ifra også, - og da holdt særlig Shadow seg unna – en liten stund, - så var det «på `an igjen» Shadow fikk altså nesten juling av Dewey to ganger i dag, - uten at det hjalp så mye.... Både den ene og den andre kom med munnen full av hårdotter, - men etterpå var de like god venner. Det var heller aldri noe alvorlig (slik som når tispene ryker ihop..)

Når de holder på slik i sanddynene er det utrolig å se hvordan de klarer å fote seg. Dewey hopper opp og over de andre flere ganger, mens de på sin side finter unna. Utrolig fasinerende å se på. Så raser de etter Dewey alle mann, og legger han i bakken når de får sjangsen. Eller han legger seg selv i bakken og på den måten prøver å dempe de andre. Noen ganger er ett par av de yngste litt tunge i bakenden, og da sliter de med å komme opp de bratte bakkene i sandynene. Kjempebra trim for dem (og normalt også oss..).

Tara holder seg stort sett på god avstand, gjeter de andre og nyter friheten alene. Av og til får hun ett kikk og blir med, men stort sett liker hun seg best alene. For å være helt sikker på å få fred, svømte hun over på andre siden av det som nå er blitt en stor dam. Der løp hun rundt, undersøkte og bare hadde det helt herlig. Det er noe du ser på hele henne. De andre vasset litt, og koste seg i vannet, mens Athena også «spiste» vann....

For å kjøle seg ned hoppet de fleste også i sjøen, - men da bølgne kom ble de litt overrasket :-) Særlig Shadow som var lengst ute, fikk seg en ufrivillig svømmetur. Han så litt «drukna» ut etterpå – kan man si....

En død sel så vi også. Den største jeg har sett, i vill tilstand. Hundene var veldig nyskjerrige på den, men vi klarte å holde dem unna. Døde fugler var det også flere av, og Kahrma klarte selvfølgelig å rulle seg i/på en av dem :-(

Kristin hadde med kamera i dag, og lyden på kameraet betyr visst innkalling.... - da kommer nemlig hele gjengen for å få godbiter. Tara demper kameraet så godt hun kan, ved å snu hodet eller siden til og legge ørene bakover.
Vi hadde en fin og frisk tur i dag. Hærlig! Takk for turen Kristin og Co.
Flere bilder fra turen finner dere her: http://picasaweb.google.com/tyewed/TurPHellest7Mars08
Etiketter:

Kommentarer

Kristin M sa…
Tusen takk for turen. Ja, det er utrolig å se på hvordan hundene koser seg når vi er på stranden. Skikkelig trim får de av å springe i sanddynene. Masse bilder er sent til deg på mail.
7. mars 2008 kl. 23:24
Ghita sa…
Takk for bildene!! De ligger nå ute som lysbilder :-)
8. mars 2008 kl. 09:05
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer