En liten forklaring. En familie som går og tenker på å kjøpe seg Aussie, ville gjerne hilse på Dewey (se en aussie live), før de bestemte seg. Derfor avtalte jeg å møte foreldrene på Åsen, før trening. Desverre viste Dewey sin verste side...., han varslet og hoppet og var skikkelig bøllete. Han var heller ikke særlig interessert i å hilse på dem. Jeg hadde advart dem på forhånd, om hvordan han kan være. Etter en stund godtok han dem likevel, og lekte også med pipeballen med dem begge. Jeg la ikke skjul på noe av det som kan være negativt ved rasen - så da er de i alle fall forberedt, hvis de likevel velger aussien som rase.
Mens vi ventet på at paret skulle komme, lekte jeg med - og stellte, hundene. Kahrma rakk også en liten treningsøkt (rygging med vinkel, og slalom). Hadde tenkt å trene Tara litt også, men hun haltet....
Etter beskuelsen, dro vi i full fart til Sviland, da vi kom frem var det fine solskinsværet blitt til plaskregn :-( Og i dag var ikke jeg kledd for det.
Fordi Tara haltet, ville jeg ikke trene henne (hun m.fl. skal til Drammen og konkurrere til helgen, så jeg må passe meg for å gjøre ting verre....) Derfor ble det Dewey som fikk trent.
Kristin M la ut ett spor for han på 604 meter (i følge GPS`en), med 3 gjenstander. Det ble bare en time gammelt, for da gadd jeg ikke vente lengre, var allerede dassblaut – utenpå. Sporoppsøket gikk kjempebra, men i starten på selve sporet, vimset han fælt. Jeg var veldig usikker på om han var på spor eller ikke. Han dro bra, men jeg syntes ikke han viste sporatferd, i tillegg så ville han ned på veien og gikk og tisset hele tiden. Må innrømme at jeg ble så irritert at jeg sa «slutt» til sist. Det så ut til å virke, for nå satte han igang skikkelig og jobbet veldig bra, men jeg hadde en mistanke om bakspor.... ser på sporloggen at det stemmer. Jeg valgte å stoppe han og lot han søke etter spor på nytt. Nå fant han det, og selv om han var av noen steder, så jeg at han jobbet bra og da er jeg fornøyd :-) Det at jeg nå begynner å kunne lese han når vi går spor, gjør at jeg blir mer sikker på at det jeg observerer er riktig. Da vi nærmet oss grustaket, ville Dewey den veien – igjen. Jeg var temmelig sikker på at det var feil, og holdt igjen i lina, merket også både på draget i lina og måten han jobbet på at jeg hadde rett. Dewey sirklet og fant tilbake til sporet. Like etter fant han slutten :-) Da viste GPS`en 880 m. Vi hadde bare funnet en gjenstand, men slik alt var så er jeg likevel godt fornøyd. Det var lærerikt å gå spor i dag :-D
Det røde sporet er Kristin sitt, det rød-brune er Dewey og mitt.
Observasjoner:
- Dewey er veldig ukonsentrert i starten. Han virker veldig sikker på seg selv og at han kan finne spor, derfor trenger han ikke gå og snuse i sporet.... - dette er menneskeliggjøring, - ja.., men det er slik det virker for meg. Så plutselig «setter han seg» skikkelig på sporet, da drar han jevnt og trutt og jeg klarer ikke dra han av sporet - så lenge det er så ferskt. Han har sportap av og til, hvis han på noen måte blir/lar seg forstyrre. Det kan være etter gjenstand, at han ikke går rett vei (skjedde i dag). Da stod jeg og lot han sirkle, og så gikk det ikke lang tid før han var på igjen.
- Dewey drar like mye når han går bakspor, - noe han er begynt med i det siste :-(
- Det virker som om Dewey «regner med» at sporet er der det «pleier» å være. Mulig han har gått ett veldig kjekt spor der før, han skal alltid den veien.... (ned mot grustaket), og han virker like skuffet hver gang det ikke er der vi skal. Han har også en tendens til å ville gå samme vei som der vi gikk sist. Tror jeg må variere mer på terrenget!
- Jeg har nå sett at Kristin M. har helt rett. Når Dewey går skikkelig ned med nesa, så jobber han veldig bra. Når han går høyt, er det mye mer hopping frem og tilbake i sporet. Han har en tendens til å gjøre det i ferske/lette spor, der han tror han har full kontroll.....
Etter sporet, da de andre også var ferdige, gikk Kristin og jeg en liten tur. Hun med Shadow og jeg med jentene. Vi ville teste ut om det var like mye bjeffing når Dewey ikke var med (Shadow og Kahrma bjeffer på Dewey for å få han med i leken) Det var det ikke, men de lekte faktisk litt sammen. Tara holdt seg som vanlig for seg selv, og fikk kjeft av meg da hun hilste på en annen hund (og jeg hørte brumming) det viste seg at det var den andre hunden som hadde knurret, - ikke Tara. Nei, jeg kunne ikke helt skjønne det heller. Hun pleier ikke å lage bråk når vi er ute og går tur.
Da vi kom til bilene var jeg så våt at alt kunne vris. Det var deilig å komme hjem, helle i seg en glovarm kopp te og få skiftet i dag.
Må også bare fortelle at vi av og til har noen litt rare diskusjoner rundt middagsbordet. Veldig ofte handler det - til guttenes fortvilelse, om hunder. For noen uker siden var det edderkoppen som var temaet og i dag var temaet noe enda mer uvanlig (tror jeg...): Hvordan overleve i en hengemyr og invandrermark. Noen som har hørt om det før ;-)
Kommentarer