Gå til hovedinnhold

Endelig på onsdagstrening igjen :-D

Takket være Aud kunne vi igjen dra på trening.
Tara var siste mann ut (av 6) og fikk rundere opp veien på Sviland.

Aud var også i dag hundefører, og hun tok sine «plikter» alvorlig. Tara ble hentet i bilen og kledd på og av - av Aud, og hun ble også luftet litt før start.

Vi ble enige om å starte med blindslag. Tara løp greit ut, men etter å ha søkt litt durte hun over på motsatt side, ett godt stykke ifra fører. Tara var nå døv for alt som kunne minne om innkalling. Hun kunne ordne opp på egenhånd, trengte hverken min eller Aud sin hjelp.... - På denne siden gjorde hun funn på Ritva, og kom fint inn med melding. Påvisning og belønning.

I mellomtiden la Gro Elin seg ut på venstre side. Tara ble sendt avgårde og løp laaangt ut, kom til slutt inn uten melding. Ble derfor bare sendt over på motsatt side for å finne Ritva igjen, også nå gikk det bra på høyre side. Ritva lå langt ute. Fint langt slag og fin melding. Sendte på nytt på venstre side og nå ble det funn og melding også her. Etter å ha funnet Ritva for 3 gang ble Ritva med inn fordi Tara skulle ut på nytt blindslag etter neste funn, - men det ble ingen funn.... Tara hadde ikke gått langt nok ut, dermed ble det nok ett blindslag.

Tara bommet 3 ganger på Gro Elin i dag. Den ene gangen gikk hun for kort, de andre for langt. Pga dette ble det 4 – 6 utilsiktede blindslag etter hverandre. Vi hadde jo som sagt også trukket inn Ritva.......

Aud trente også på passeringer med Tara, og bortsett fra det første blindslaget var det veldig bra syntes jeg. Tara hadde fine passeringer både når hun ble sendt ut på blindslag og når hun kom inn fra blindslag.

Til sist fikk Tara funn på Gro Elin og vi avsluttet med det.

Vi var litt dumme som startet med blindslag i dag, fordi: Tara så at Ritva gikk ut på høyre side og vinden kom også derifra. Tara tok derfor styringen selv (tror jeg....)

Jeg er litt usikker på hvor mange slag Tara egentlig hadde i dag, det gikk litt i surr for meg, men at hun hadde mange blindslag er i alle fall sikkert. Passeringene var også fine (syntes jeg), og meldingene er det etter mitt skjønn ingenting å si på. «De» runderte nesten 300 meter i dag også.

Jeg syntes det så ut som om Tara bare ble mer gira av ikke å få funn hver gang. Nå har det seg jo sånn at Tara elsker både å løpe (særlig på egenhånd ;-) og å søke, så kanskje det er dette som slår positivt ut i runderinga?? Men som Jørn sa, det er lov (og lurt) å gå litt tilbake av og til selv om det ser ut til å gå bra nå. Og det har han sikkert rett i.

Jeg er i alle fall også i dag veldig fornøyd både med hund og fører :-D
Igjen takk for hjelpen Aud!!!

Kommentarer

Anonym sa…
Ja, starten var fører sin feil :-). Planen var at etter at Tara hadde hatt et tomslag i starten noe som var nytt for henne skulle hun få litt påvirkning ved fert fra andre siden, men det ble litt for mye påvirkning :-). Men jeg syntes det var veldig bra at hun faktisk gikk ut på motsatt side og hadde et fint tomslag før hun ordnet opp litt på egen hånd :-)

Synes også at det gikk veldig greit selv om hun fikk flere tomslag enn planlagt. Likevel hadde hun faktisk større fart ut på passeringer enn når jeg stiller henne opp for å sende. Kanskje jeg bøyer meg for mye over henne når jeg stiller henne opp?
Ghita sa…
Helt enig! Tara startet veldig bra ut - noe som egentlig overrasket meg positivt ;-)

Ja, Tara hadde fin fart på passeringene. Hun er veldig førervar, og hun dempet noen ganger i går, men det kan bare være fordi vi var flere som gikk på midtlinja (noe jeg egentlig tror), eller at hun merket at du var litt nervøs. Det skal veldig lite til med Tara - Så ikke tenk mer på det. Jeg syntes ikke du bøyde deg mer i går enn på tirsdag, - men jeg så også at Tara var litt mer dempende i signalene: slikking rundt munden (så fort bittet var tatt ut), små øyne/blikket vekk, gikk i bue inn mot deg og saknet farten nær deg - både inn og ut. Dette var de signalene jeg i farten rakk å se. Som sagt så tror jeg mer det var alle på midtlinja som STIRRET på henne som utløste disse signalene.
Anonym sa…
Imponert over fin utvikling over så kort tid!:-) Så bra ut!
Ghita sa…
Takk for det Jørn :-)
Kjekt når andre også ser at treningen gir resultater.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...