Gå til hovedinnhold

Tur, "safran" og hjort..

Endelig klarte Kristin og jeg å få til en liten orienteringstur sammen. Kristin hadde med seg Athena og jeg hadde etter mye frem og tilbake, tatt sjangsen på å ta med meg Kahrma. Regnet med at Kristin ville ha hjulpet meg hvis det ikke gikk bra..... Even var forresten veldig bekymret før jeg gikk. Han skulle ta de to andre hundene med ut på tur. Alt gikk veldig bra. Kahrma var flink til å gå i bånd.

Vi hadde en nydelig tur. Tok det med ro og gikk og skravlet sammen mesteparten av veien. Brukte 3,5 time, men det merket vi ikke – tiden bare fløy!

Vi sleit litt med to poster. Den ene endte vi til slutt med å tråkke på ;-) Den andre, tok vi ut nytt utgangspunkt på, og så gikk vi inn mot posten. Da gikk vi rett på. Det viste seg at vi hadde vert like ved den posten (hadde gått på kompasskurs), men akuratt der hadde det kommet en løs hund, så vi ble litt distrahert - kan man vel si.

Uansett en fin tur, der vi så både safran (nytt ord for fasan ;-) og hjort. Hundene kunne nok tenkt seg å fått jakte litt, men de måtte pent gå i bånd. De fikk likevel være løse litt noen steder, der det var vanskelig å gå, og ett sted der de fikk bade og avkjøle seg litt. Deilig å komme hjem og føle at man hadde fått beveget seg litt :-D Skulderen verker litt etter turen, men det kommer seg. Det å snuble er nok ikke så lurt....., får bare lære å holde meg på beina ;-D

Kristin var veldig omtenksom og påpasselig hele veien, - til og med da vi skulle kjøre. Jeg ble værende litt fordi mobilen ringte (tok ikke sjangsen på å kjøre med en arm og å snakke i mobil.... - har jo ett ansvar overfor andre man møter også), og da gikk det ikke lang tid før Kristin tok kontant og lurte på om det var noe galt ;-)

Takk for omtanken og enda en fott tur sammen Kristin :-D

Kommentarer

Kristin M sa…
Tusen takk for turen. Trengte en tur i rolig tempo når kroppen ikke er i form. Selvfølgelig er jeg bekymret for deg. Og ble urolig når jeg ikke så deg kjøre etter meg. Ja,mange rare dyr en kan se på slike turer, til og med en "safran".
Hilsen Kristin
Anonym sa…
Hørtes ut som en deilig tur! :) Men kan du være så snill Å SE TIL H*LVETE Å SLUTTE MED Å FALLE!!! Ikke rart folk blir bekymra for deg, når du driver på slik! ;-) Vi vil ha deg tilbake i full gang igjen, skjønner du vel! Klæm!
Anonym sa…
Godt å lese at du begynner å bli bedre.... Så hvis du bare holder deg på beina en stund til nå... så blir det bra :-)
Ghita sa…
Skal prøve å løfte beina litt mer i fremtiden, så kanskje jeg holder meg på beina ;-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???