Gå til hovedinnhold

Deweygutten og jeg på tur

I går var det på tide at gutten og jeg fikk litt tid sammen igjen. Valgte også av opplagte årsaker å ta med Dewey, jeg skulle nemlig gå orientering, og han er da den som er best å gå med. Startet med friskt mot. Parkerte og utstyrte meg med vann, godbiter (til Dewey), en ball, kart, blokk, penn, kompass og GPS - og fulgte så kartet (trodde jeg….), men etter en halv times tid der jeg ikke fikk kart og terreng til å stemme overens, begynte jeg å bli ganske fortvilt. Til slutt prøvde jeg å ringe Nina og Krissi, som jeg visste hadde gått orientering der før meg. Jeg ville bare ha hjelp til å finne utgangspunktet. Men ingen av dem svarte…., fikk en tekstmelding fra Krissi om at hun skulle ringe meg opp igjen. Så fortsatte jeg å prøve å finne ut hvor jeg var….. plutselig syntes jeg at det begynte å stemme, og akkuratt da ringte Krissi også, og jeg fikk bekreftelse på at jeg var på riktig vei. For en lettelse! Hadde kastet bort en time før jeg i det hele tatt kom i gang ;-( Krissi trøstet meg med at heller ikke hun hadd syntes det var så lett å finne startpunktet der. Huh! Ikke bare meg altså (- men det kan jo ha vært noe hun sa for å trøste meg ;-).

Uansett etterpå gikk det nesten som en drøm. Vi gikk fra post til post uten større probleme. Hadde et sted der vi kom for langt i forhold til posten, så da valgte jeg å ta neste post først, for så å gå på kompasskurs tilbake. Det gikk kjempefint! Jeg gikk ikke etter nummerene på postene, men etter det jeg syntes så logisk ut, - og det ser også bra ut på sporloggen ;-)

Dewey er en drøm å gå med, bare han får tisset fra seg på de første metrene…. Ikke surrer han seg inn i trær og ikke drar han meg verken opp eller ned - når vi går i terrenget. Han går enten rett forran eller rett bak meg, og sammen finner vi de letteste veiene å gå. Deilig avslappende ;-)

Jeg slapp Dewey et sted, så han skulle få bade litt. Litt for seint opdaget jeg kyrne like i nærheten og andemor med unger som svømte like forbi. Heldigvis brydde ikke Dewey seg om noen av dem, så de fikk være i fred.

Vi møte også på en Annedukke, som Dewey reagerte på. Derfor slapp jeg han og lot han sjekke opp hva det var. Han satte i gang med sin typiske Dewey-varsling, - før han ble stille og undersøkte fint og rolig. Da han var ferdig kom han tilbake til meg. Jeg sa ”vise” og vi gikk sammen opp til dukka - der jeg belønte han med ball og godbiter.

Alt i alt en flott tur, som gjorde godt i både kropp og sjel ;-)
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer