Gå til hovedinnhold

Rundering med blindslag – Dale

Vi var en gjeng på 4 stykker som var møtt opp kl. 18.00 denne onsdagen - jeg kom selv i siste liten, har problemer med å beregne tiden jeg trenger gjennom Sandnes…… Etter hvert kom enda to stykker, så vi var en god gjeng som var på trening :-D

Etter litt skravling fikk jeg beskjed om å legge ut spor for Paul. Han ga ingen klar melding om hvordan han ville ha det, - så da bare gikk jeg. – Tror i ettertid han angret litt på det….. Jeg er ganske ukjent i terrenget på Dale, men har jo vert med i runderingsløypene, derfor valgte jeg å gå langs jorde nesten så langt jeg kom, før jeg vinklet oppover. Et godt stykke oppe i terrenget, fant jeg ut at det var på tide å komme seg tilbake, og snart støtte jeg også på fjellklatrere…., så det stemte visst. Det ble en ganske strabasiøs tur nedover igjen, - med bare en arm – så stakkars Paul……. Aner heller ikke hvor langt sporet ble, men over 1,5 km var det helt sikkert. Kan vel kort fortalt si at Paul lurte på om han hadde ”gjort meg noe” siden jeg hadde lagt sporet sånn som jeg gjorde. Det var tøft å henge på hunden både opp og ned, fortalte han….. – men han fant nå de fleste gjenstandene og slutten. Ja, ja, sånn er det å sende meg ut i ukjent terreng……! (Paul lurte forresten også på om jeg hadde tenkt å slutte å falle mer nå...., - tenker han på "hevn" tro....? ;-)

Jeg var nest sist ut med Tara (Kazan sneik i køen ;-) Men vi hadde en fin økt. Startet med funn på begge sider, og ville ha lydpåvirkning på det første slaget. Tara gikk fint ut på begge sider. Figurantene ble med inn og så sendte jeg Tara på blindslag 3 ganger før figurantene igjen ble satt ut. Er usikker på om Ritva var gående eller ikke, men uansett var det et fint slag, funn, melding og påvisning :-D Avsluttet på Gro Elin, som måte leke Tara inn.

Det var ingen veldige problemer i dag. Tara gikk på do på andre slag –med bittet i munnen ;-) Da hun var ferdig gik hun tilbake til figuranten først, før hun kom inn med melding. (Gro Elin fortalte at det virket som om Tara ville sjekke om hun fortsatt var der, før hun løp inn med melding). På siste slaget gikk Tara for å drikke vann etter å ha meldt på figurant. Da slapp hun bittet og kom inn uten, - jeg sendte derfor på nytt, men angret egentlig på det. Tenker på at Tara ikke burde fått det funnet, når hun slipper bittet. Jørn (som var på midtlinja) var ikke enig. Han mener det var bra jeg gjorde som jeg gjorde, og begrunnet det med at ellers ville jeg vist Tara at ”den figuranten bryr vi oss ikke om”. Kjøper den også jeg, men er usikker på hva som er riktigst – for Taras del.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...