Gå til hovedinnhold

Snille Krissi….

Krissi og jeg skulle trene spor denne fine ettermiddagen i Vigreskogen. Jeg gikk ut spor for henne, og hun for meg.

Jeg skulle bare ha to korte spor, med ikke alt for lang liggetid, for å se hvor Tara egentlig er når det gjelder spor (har fortsatt Tjørn ganske friskt i minne…) Krissi hadde vert snill og gått ut et fint spor for Tara og meg på ca. 300 meter. Tara tok sporoppsøket greit og startet ganske bra på sporet, men etter å ha gått forbi første gjenstand (som lå midt i en vinkel), begynte hun å se spørrende på meg noen ganger under veis i sporet. Akkuratt som om hun ville jeg skulle vise henne hva hun egentlig skulle gjøre…. Tara mistet sporet noen ganger, og jeg sleit litt med å lese henne, men Krissi var med og gikk sporet, så på den måten kunne hun si ja/nei når jeg ble i tvil. Vi kom i mål, - men Tara plukket ikke en eneste gjenstand.

På grunn av dette, valgte vi (Krissi sitt forslag) å legge ut ett lite forfølgelsesspor til Tara. Krissi girte Tara opp med en leke, før hun forsvant. Så stod vi og venta ca. 5 minutter før Tara fikk gå på sporet. Det ble kjempebra! Tara la seg i selen og dro på. I tillegg, søkte hun fint etter sporet allerede før vi kom frem til der Krissi hadde forsvunnet. Det så ut som om Tara mistet sporet rett før der Krissi lå, men da søkte hun fint tilbake og gikk rett på figuranten. Nydelig :-D

Fornøyd: Ja! Vil trene mer av den siste typen spor, så kan heler liggetiden variere. Enten 5 minutt eller en time fikk jeg beskjed om av de mer erfarne ;-) Flott også når sporlegge kan være med, er ikke så glad i alle sløyfene jeg……

Ellers: Må få Tara til å plukke gjenstander i sporet. Vet jo at hun apporterer bra, må bare få henne til å koble at hun skal plukke gjenstander også. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig, må bare finne ”knappen” som utløser atferden. Har ikke lyst til å bruke for mange kommandoer, siden Tara er en ”kommando hund” fra før. Hun jobber best selvstendig – og det er det jeg ønsker hun skal gjøre.

Hvordan få Tara til å plukke: ”Vi” har tenkt å legge ut godbiter på gjenstandene, for å få henne til å markere på dem. Eller så må gjenstandene være så store at jeg ser dem, sånn at jeg kan forsterke at hun snuser på dem. Det siste er nok etter min mening det beste. Tror også jeg da vil få raskest fremgang.

Ser forresten også at det har masse å si om Tara går med lukket eller åpen munn. Så da om hun var av eller på sporet. Dette registrerte jeg også på Tjørn, men først nå ble jeg veldig bevisst på det.

Fokuset vil nok ligge på sportrening i tiden fremover…..

Kommentarer

Anonym sa…
Det er jo bare gøy hvis jeg kan hjelpe til! :) En annen metode du også kan bruke, er at sporlegger markerer hvor gjenstandene ligger med en sløyfe. Da er du mer forberedt når gjenstandene dukker opp. Det er da MEGET viktig at sporet blir lagt i relativt ÅPENT og ENKELT terreng, slik at du har god mulighet til å se sløyfene FØR Tara kommer til gjenstanden... ;-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...