Gå til hovedinnhold

Bedre med litt trening - enn ingen trening….

Det ble en kort treningsøkt på Tara og meg denne onsdagen - men bedre med litt trening enn med ingen trening ;-)

Jeg er ikke i form for tiden, det har nok vært litt for travelt i det siste, og det sammen med væromslaget er egentlig en katastrofe – for kroppen min. Ryggen låser seg til tider helt sånn at beina svikter under meg. Nok om det.

Tara fikk ett kort spor på ca 250 meter som Kristin M la ut. Jeg ville at det skulle ligge max en time og at Kristin skulle være i slutten. Det var regn og veldig vått ute, men ikke kaldt.
Vi gikk sporet ganske nøyaktig etter en time. Sporoppsøket startet på barmark, og det gikk veldig bra. Tara slo nydelig på sporet og fant med en gang en sporgjenstand – akkuratt som jeg ønsket :-) Men så ble jeg usikker for Tara durte i vei mot høyre. Helt sikker på spor, - men var det Kristin sitt spor?? Hun stoppet av seg selv, sirklet og gikk så mer ”riktig vei” (etter mitt hode….) Nå valgte jeg å bare henge på. Jeg tror nok Tara var av noen ganger, - det virket sånn, men hun jobbet seg fint inn igjen. Noen ganger gikk vi ”feil vei” etter min mening, - men i ettertid tror jeg likevel det var riktig ;-) Da vi var nesten ved slutten ble Tara veldig usikker, for her hadde Kristin gått litt på en sti. Jeg valgte derfor å gå lengre ned i terrenget, og hadde så tenkt å krysse oppover, for å se om hun fant igjen sporet. Vi kom ikke så langt, før hun slo fint og durte i vei. Tempoet økte, men det var lite drag i lina. Plutselig var Tara fremme ved Kristin, og da forsøkte hun å melde :-D Veldig bra. Det ble lek og masse belønning hos Kristin.

Tara hadde ikke funnet den andre gjenstanden til Kristin, den lå i noe høyt gress, sa hun. Jeg er som sagt veldig usikker på om Tara gikk hele sporet eller ikke, men sånn som Kristin sa hun hadde gått, så stemte det bra med Tara sitt sporvalg. Jeg må uansett være fornøyd. Tror ikke Tara har gått spor i vått terreng før – så det i seg selv var jo en utfordring.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...