Gå til hovedinnhold

Bedre med litt trening - enn ingen trening….

Det ble en kort treningsøkt på Tara og meg denne onsdagen - men bedre med litt trening enn med ingen trening ;-)

Jeg er ikke i form for tiden, det har nok vært litt for travelt i det siste, og det sammen med væromslaget er egentlig en katastrofe – for kroppen min. Ryggen låser seg til tider helt sånn at beina svikter under meg. Nok om det.

Tara fikk ett kort spor på ca 250 meter som Kristin M la ut. Jeg ville at det skulle ligge max en time og at Kristin skulle være i slutten. Det var regn og veldig vått ute, men ikke kaldt.
Vi gikk sporet ganske nøyaktig etter en time. Sporoppsøket startet på barmark, og det gikk veldig bra. Tara slo nydelig på sporet og fant med en gang en sporgjenstand – akkuratt som jeg ønsket :-) Men så ble jeg usikker for Tara durte i vei mot høyre. Helt sikker på spor, - men var det Kristin sitt spor?? Hun stoppet av seg selv, sirklet og gikk så mer ”riktig vei” (etter mitt hode….) Nå valgte jeg å bare henge på. Jeg tror nok Tara var av noen ganger, - det virket sånn, men hun jobbet seg fint inn igjen. Noen ganger gikk vi ”feil vei” etter min mening, - men i ettertid tror jeg likevel det var riktig ;-) Da vi var nesten ved slutten ble Tara veldig usikker, for her hadde Kristin gått litt på en sti. Jeg valgte derfor å gå lengre ned i terrenget, og hadde så tenkt å krysse oppover, for å se om hun fant igjen sporet. Vi kom ikke så langt, før hun slo fint og durte i vei. Tempoet økte, men det var lite drag i lina. Plutselig var Tara fremme ved Kristin, og da forsøkte hun å melde :-D Veldig bra. Det ble lek og masse belønning hos Kristin.

Tara hadde ikke funnet den andre gjenstanden til Kristin, den lå i noe høyt gress, sa hun. Jeg er som sagt veldig usikker på om Tara gikk hele sporet eller ikke, men sånn som Kristin sa hun hadde gått, så stemte det bra med Tara sitt sporvalg. Jeg må uansett være fornøyd. Tror ikke Tara har gått spor i vått terreng før – så det i seg selv var jo en utfordring.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...