Gå til hovedinnhold

På feil lag…..

I dag tidlig trente jeg hundene litt i hagen. Bare tull. Drev og shapet litt atferder, mens jeg ventet på at sporoppsøkene jeg hadde lagt til Tara skulle bli litt gamle. – Jeg glemte tiden og de ble mye eldre enn jeg hadde tenkt. Det gikk heller ikke videre bra. Tara fant slutten i begge sporene, men det var ikke noen bra sporoppsøk ;-( Derfor grudde jeg meg til treningen nå i kveld…..


Tydelig at jeg har litt mye å tenke på for tiden, for jeg har sjekket terminlista 2 ganger i dag – og likevel klarte jeg å komme på feil lag….. Dukket opp på Sviland 3 min over 18.00 og der var det jo ingen av ”mine” lagkammerater….. De som var der, var likevel greie med meg og jeg fikk trene med dem (siden det likevel skulle være nok folk på mitt lag – bare 2 hadde meldt avbud. - Sorry til lagkammeratene mine for "sviket" mitt).

Først var jeg så heldig å få være med på egnethetstesten til Passopp, en ”søt liten” rotweiler gutt ;-) Så fikk jeg være med på meldingstrening med Bina, og til slutt hjalp jeg Ola og Cleo(?) med halsmelding.

I mellomtiden hadde Sven Magnus gått ut ett spor for Tara og meg på ca. 300 meter. Det eneste jeg hadde ønske om, var en tidlig gjenstand i sporet og sløyfe i starten.

Sporet ble 5 kvarter før vi gikk det – litt lengre liggetid enn jeg hadde tenkt. Men etter å ha vimset litt rundt i starten, tok jeg regelrett ned sløyfa og lot Tara lukte på den, før jeg sa ”søk spor” dette fordi hun virker som om hun ikke vet hvilket spor hun skal følge….. (og ja, jeg er sikker på at det er mange spor på Sviland….) Ganske riktig. Tara satte nesa i bakken og fant en gjenstand ikke lenge etter. Nå var JEG kjempeflink! Jeg lot Tara jobbe og bare hang på. Der jeg så at hun var av sporet, eller sleit litt stod jeg bare og ventet. Er fornøyd med meg selv ;-) Tara jobbet knallbra i dag. Hun fant ganske visst ikke slutten, men jeg vet hvor hun gikk av, og her var nok jeg litt skyld i det også – tror jeg…., for Tara viste tydelige tegn på at hun ville inn i granskogen igjen, men vimset litt, og derfor kaldte jeg henne tilbake for å prøve å finne sporet på nytt. Da hun ikke lenge etter fant en gjenstand, trodde jeg vi var på sporet igjen, - men det var tydelig ett annet spor…. (for vi fant enda 2 gjenstander der – som ikke var Sven Magnus sine….)
Dermed ble det ingen slutt på Tara, men hun fikk god belønning på alle gjenstandene (hun plukket 9 totalt!!) To mistet vi igjen – så de vet jeg ikke om var Sven Magnus sine eller ikke, glemte å spørre……; en plastikboks (type vitaminer el.l.) og ett stort stykke papp – den første gjenstanden vi fant. Uansett er jeg ”himla glad” fordi Tara plukket så mange gjenstander i sporet, noe hun ikke har gjort før.

Da vi var ferdige var Sven Magnus så snill å hente slutten for meg, så den gikk heller ikke tapt ;-)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...