Gå til hovedinnhold

På sporet etter Krissi og kalkun…..

Da fikk jeg lurt meg med på trening igjen ;-)

Krissi og Nina var kommet, da jeg kom hesblesende opp på Sviland. Hadde ikke gitt beskjed at jeg kom, - måtte se om jeg fikk gjestene fra barnedåpen av gårde før jeg kunne hive meg i treninga igjen ;-)

Vel fremme valgte jeg å gå spor. – Ett litt spesielt spor…. Jeg har nemlig vært litt i tenkeboksen når det gjelder Tara og spor, og er kommet frem til at jeg kanskje bare forvirrer henne slik som jeg nå har trent. Dette fordi Tara er innlært på IPO spor, dvs godbitspor. Etter nesten 4 år – nesten helt uten sportrening, så forventer jeg at hun bare skal gå spor…., uten å gå tilbake til godbitpor. Det er fryktelig urettferdig mot henne, er det ikke?
Det er jo starten av sporet som har vært vanskeligst, det å få Tara til å forstå at hun skal følge nettopp det sporet.

Så i dag ville jeg ha godbiter i sporet. Ja jeg vet det demper farten, men det er ikke poenget her – tvert imot er det kanskje bare bra for meg – fru snublefot….. Krissi gikk derfor ut ett 370 m langt spor for Tara. Hun la ut 6 gjenstander, terrenget var skiftende og stort sett regnet det ganske mye. Sporet ble nesten 2 timer gammelt. Krissi gikk det sammen med Tara og meg etterpå.

Her er sporloggen :-D

Krissi sitt er rødt og Tara sitt spor er grønt.

Krissi hadde vært kjempeflink! Hun hadde tråkket godt i starten og strødd noen kalkungodbiter. Tara tok fint sporoppsøket - på barmark, og fikk tid til å gjøre seg ferdig (med godbitene) og å sjekke ut de forskjellige retningene før hun gikk videre. Ganske snart lå det en godbit i sporet ;-) slik fortsatte hele sporet, med vekselvis gjenstander og godbiter. Tara fulgte bra. Hun gikk vel over en vinkel (også her lå det godbiter før og etter vinkelen) Hun plukket ikke den første gjenstanden, men alle de 5 andre, en av dem ville hun bare ta med seg videre i sporet, men da sa jeg ”bra” og hun kom fint inn med den.

Jeg er kjempefornøyd! Krissi kom med noen gode råd: Stopp hvis Tara stopper eller løfter nesa…, passe på at lina er stram, og stoppe litt før sporgjenstandene slik at det er lettere for Tara å finne riktig retning videre i sporet.

Tror dette er veien å gå med Tara, så kan jeg heller følge på med noen forfølgelsesspor når jeg selv blir litt friskere, og se om ikke det trigger henne. Tror også det kan være lurt å ha en litt stor gjenstand tidlig i sporet, sånn at Tara kan ta ID spor fra gjenstanden. Kun ment som bekreftelse på hvilket spor hun skal følge, da DET virker som det største problemet for Tara.

Kommentarer

Anonym sa…
Det gikk veldig bra i dag med sporet. :) Du må bare fortsette i samme leia, så skal du se at det hjelper på. :)
Ghita sa…
Ja, jeg er kjempefornøyd! Veldig synd at jeg ikke rakk treninga i går, - men det er litt for mye som må gjøres her hjemme før vi reiser på hovedkurs ;-)

Desverre har døgnet bare 24 timer, - jeg har alltid ønsket at det var minst dobbelt så langt. Tenk alt jeg skulle rukket da...;-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???