Gå til hovedinnhold

Spor x 3

Etter å ha kjørt Maia på skolen i dag igjen, la vi veien om Sviland. Tenkte å ta en rask sporøkt med hver av hundene. Etter å ha luftet hundene og funnet ut at GPSèn bare konket ut…! La jeg ut sporene fortløpende, men tiden gikk…… - eller rettere sagt fløy….!

Tara sitt spor ble lagt i gress og i masse vegitasjon, det var ca. 400 meter og ble 1 time og 3 kvarter før vi gikk det. La ut 5 gjenstander og slutt. Fant 4 – den første var forsvunnet. Tara plukket fint ;-) Hun var av sporet noen steder, men sirklet fint og jobbet bra. Jeg tror jeg klarte å forholde meg passiv der hun var av. Tara hadde bra ”drag” i lina, når hun var sikker på sporet i dag, - men jeg sliter fortsatt litt med å lese henne. Starten er verst, det virker ikke som om hun forstår at hun skal gå spor før det har gått en liten stund. Vet ikke helt hvordan jeg skal få henne til å forstå det.

Dewey sitt spor ble ca. 600 meter i skiftende terreng; gress-vegetasjon, myr og barskog. Sporet ble 2 timer gammelt før vi fikk gått det. La ut 5 gjenstander, og slutt. Dewey plukket alle. Dewey hadde to sportap. Det første fant han fint igjen, men andre gangen måtte han jobbe masse, og da ville han gå bakspor ;-( Etter masse jobbing fant han likevel igjen sporet, og gikk rett på slutten :-D

Før vi gikk sporene hadde jeg en liten lydighetsøkt med Dewey på 15 minutter. Vi trente på fri ved fot, stå under marsj og apport. Det så bra ut – i dag…..

Kahrma ville jeg teste litt ut i dag, så her hadde jeg ingen forventninger. Jeg gikk ut ett spor som ble drøye 600 meter! (det var ikke meningen….., - egentlig…..) terrenget var skiftende, og sporet lå i 40 minutter før vi gikk det. Jeg la også ut 5 gjenstander som var litt store i håp om at hun ville markere på noen av dem. Kahrma markerte på 3 og plukket 1!!! Den siste gikk vi over, - men det er ok. Hun var sliten da. Kahrma gikk ett knallbra spor! Hun tok sporoppsøk helt av seg selv, og var ganske lett å lese. Hun hadde vel 2 – 3 sportap, men sirklet fint og fant igjen sporet uten problemer. Tror hun kan bli en bra sporhund :-D Da jeg skulle belønne henne ble vi avbrutt av to golden som kom for å få være med på leken, jeg måtte derfor stoppe ganske fort, men tror ikke det gjorde noe. Kahrma virker som om hun synes det er gøy bare å få lov til å gå spor, dessuten fikk hun nå leke med hundene i stedet. Tror det var kjekt ;-)

På kvelden i dag fikk alle 3 hundene en god økt med agility også, - så i dag må de vel være fornøyde….?

Kommentarer

Anonym sa…
Jeg har ikke så mange råd å gi mht. til sporinga til Tara. Men tenker at hun etter hvert vil skjønne at det er spor hun skal gå, når du får kjørt mengdetrening. For hver gang du går spor med henne, vil hun få mer erfaring. Hadde ikke stresset med det, bare vær tydelig på de signalene/ritualene du bruker når du starter med sporet. Jeg hadde (så langt det er mulig) brukt figurant i slutten av sporene hennes, for å øke interessen og intensiteten.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???