Gå til hovedinnhold

Båttur med ”Heima Bygd”

I dag fikk jeg spørsmål fra broren min, om vi ville være med på båttur. Så selv om planen vår var å fortsette med maling av huset, var vi ikke vanskelige å overtale. Maia, Einar, Eivind og jeg sa ja. Tror bare jeg har vært på båttur en gang siden jeg var barn. Hele familien min er egentlig veldig glad både i vann og båtliv, - men tiden strekker ikke til, så dette handler igjen om prioriteringer….

Uansett i dag fikk vi oppleve båtlivet på sitt beste. Mild bris og skyfri himmel i en liten båt på det ”store” havet – herlig!!
Bare Dewey fikk være med - av de firbeinte. Han og Tara må holdes avskilte nå (pga. løpetid), og det var alt for varmt å ha en av dem i bilen, derfor fikk Dewey være med. Tara måtte være hjemme – og Kahrma måtte holde Tara med selskap. – De fikk begge to en liten tur og en halv times svømmetur før vi dro. Resten av dagen var de i hagen under tilsyn av Even, han hadde også tatt dem med på tur til Midtjord, der han lekte og herjet med dem.

Dewey har ikke vært med i så liten båt før, - den minste han har vært med i, var vel passasjerbåten i Mo i Rana for 2 år siden. Så da vi startet og det kom en del bølger, var han ganske utrygg med en gang, men han kom seg etter hvert. På slutten av turen skulle man ikke tro han hadde gjort annet enn å være ”dekkshund” ;-)
Vi fikk en nydelig tur rundt om øyene der vi bor, rart å se ting og bli kjent med terrenget, fra vannsiden. Maia var flink til å lese kartet (og styre båten). Vi var en svipptur innom Hommersåk også, - utrolig som det er bygd siden sist jeg var der! Ellers la vi oss inntil en liten fjellvegg og der badet og koste vi oss noen timer. Hoppet både fra båten og fra svalberget. Dewey var ellevill, han hoppet etter alle som stupte eller hoppet i vannet - tror det var minst 3 meter på det høyeste. På slutten var han så sliten at det var så vidt han klarte å dra seg opp på svalberget. Helt til sist stod han bare og bjeffet, da hadde han gitt opp ;-D Han kommer nok til å sove veldig godt i natt :-)Takk for en kjempeflott, etterlengtet, tur - Petter!
Bilder

Kommentarer

Anonym sa…
Det hørtes ut som en fin tur. Vi har brukt dagen til å male hus.... :-). Men på kveldsturen fikk alle de firbeinte en dukkert i sjøen. Det fristet faktisk med et bad, men jeg hadde ikke badetøy med.
Ghita sa…
Så dere maler også...., vi blei en uke forsinket med malingen (etter planene våre ;-) pga uventet danmarks-besøk. Så nå spørs det når vi blir ferdig, men, men det meste av huset har i alle fall fått et strøk.
Denne dagen var vannet i sjøen faktisk det varmeste jeg noen gang har kjent (i sjøen altså)- helt utrolig! Så synd du ikke også fikk deg en herlig dukkert ;-D

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???