Gå til hovedinnhold

Hot summer!!

Da er varmen satt inn – også her. Og da er jeg, som den løven jeg er, ganske bedagelig annlagt….. - jeg trives dårlig i varmen – bare med vann i nærheten (til avkjøling) kan jeg fungere noenlunde….

Det samme ser ut til å gjelde hundene. De rikker seg nesten ikke i varmen, Dewey peser bare vi går en liten tur, så noe trening å snakke om blir det ikke her i gården. Har vært nede ved sjøen og latt dem få svømme litt, - så er det fysiske behovet i alle fall ivaretatt.

Men Dewey trenger mental trening også – som jeg sikkert har skrevet mange ganger nå. Så da Einar kom hjem fra en uke i England i går, og ga meg en presang - var Dewey lynkjapp til å ta pakken fra meg. Den skulle tydeligvis han sjekke først. Selvfølgelig tok jeg den fra han igjen før jeg pakket opp, men igjen kom han og sneik seg forsiktig til å ta tak i pakken, for å ta den med seg igjen. Jeg er ganske forundret over den oppførselen hans, han har aldri gjort det før, og så vidt jeg vet er han heller ikke belønnet for det. Mulig han prøver å få meg til å belønne han igjen, han plukker jo ting og kommer med til oss – særlig når han kjeder seg. Har bare aldri før opplevd at han har tatt noe fra oss før…. Uansett, det uskyldige blikke han satte opp, viser i alle fall at han ikke mente noe vondt med det ;-D

Ellers har Dewey nå oppgaven som ”vokter av hoveddøren” – og den oppgaven har han valgt selv. Han trives best ved inngangspartiet, selv om vi alle sammen er bak i hagen. Det rare er at han er blitt mye ”vennligere” mot fremmede folk etter at han startet med dette. Nå kan nesten hvem som helst komme helt inn og hilse på han uten at han verken hopper eller bjeffer i det hele tatt. Rart!

Tara ligger strekk ut. - Hun har endelig (etter snart 2 år!) fått løpetid, og da er hun helt vekke. Hun vil bare ligge og sove og få være i fred, noe hun også stort sett får lov til. Så nå bor Tara i bilen…..

Kahrma er den som ser ut til å klare seg best. Hun sover når hun får lov til det, men er også med på ”hyss” når anledningen byr seg. Det er forresten Dewey også ;-) Så de to har seg gjerne en liten "rapptus" om kvelden.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...