Gå til hovedinnhold

Hudini slår til – igjen….

Da har vi ”oppgradert” gjerde rundt tomta vår (hagen). Gjerde er nå ca. 140 - 150 høyt over alt, men ved porten er det over to meter (det er her Dewey har hoppet over tidligere…). Porten er også solid bygd, med tette planker hele veien, og skikkelig lukkemekanisme. Derfor følte jeg meg nå temmelig trygg på at Dewey ikke kunne komme ut av hagen.

Hah!! Det var bare noe jeg trodde……, da Eivind kom hjem fra jobb i går, hvem kom løs og hilste på han?? Dewey!

Jeg hadde jevnlig gått i vinduet for å se etter Dewey, men hadde ikke sett han. Han er en ”liten” luring! Gjemmer seg under den store bilen, sånn at jeg ikke kan se han.

Uansett, han må ha ligget løs ute noen timer – hvis jeg skal dømme etter når jeg sist hørte at han peip bak i hagen (klarer ikke se hele hagen fra vinduene pga. et lite utbygg). Det som er bra(?) er at det er fullt kjør med arbeidere rett utenfor huset hos oss. Lyse driver og legger ned kabler. Så her skjæres det i asfalt, graves med store maskiner, bråker – og kryr av folk. Dewey ligger like fredelig – under bilen eller på trappa og bare ser på. Det må da være utrolig bra!?

Så selv om han stikker av fra bakhagen, går han jo aldri vekk fra tomta - og han plager ingen. Derfor bekymrer det meg ikke så veldig lengre - men klart redde naboer har vi jo, så det er best at han i alle fall står i bånd.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???