Gå til hovedinnhold

På tur med hester og rådyr…..

Endelig fikk hundene en skikkelig god tur igjen, med de andre hundevennene sine. Alle våre 3, samt 3 av Kristin sine var helt elleville i går. Det er nesten en hel sommer siden de har fått springe helt fritt sammen. I dag tok vi sjangsen, en dag før båndtvangen er ferdig – for i år….

Alle hundene storfrydet seg, du så at de hadde det herlig. Så gøy å se. Det gir oss også en god følelse når de firbeinte vennene våre har det godt.

Både Kristin og jeg ble likevel litt bekymret, da vi plutselig så en liten flokk på i alle fall 5-6 rådyr like i nærheten av oss. Vi kan nok ikke med hånden på hjertet si at vi har 100% kontroll på de to yngste jentene våre…., - og de har jaktinstinktet også i orden….. Likevel valgte vi å fortsette turen, og alle sammen lystret fint, selv om de kom over sporet på rådyrene og var ganske så intense en stund. Kjempekjekt når man likevel får følelsen av kontroll ;-)

Etter en stund med bjørnebærspising, gikk vi videre, nå oppdaget vi en annen person med hund som også gikk tur. Vi pleier alltid prøve å ta hensyn til andre, siden vi har ”en hel flokk” med oss, det kan bli ganske mye for en enslig hund…. Derfor svingte vi av og gikk trøstig videre i en annen retning – og snart stod vi mitt ute på et område med 5 hester! Gulp! Hva nå? Hundene reagerte ikke, så vi snudde fort i en annen retning, vekk fra hestene og fikk gjengen vår med oss. Ikke en av hundene så mye som kom med ett lite bjeff mot hestene. Det er bra! Jeg vet at flere av hundene ikke er sååå glad i hester, så det kunne fort ha skjedd. Den eneste jeg hadde stolt på her er Dewey. Han er jo oppvokst i stall…. Men det skal jo også sies at vi (i alle fall jeg) har ”trent på” hester med jentene mine også, - hver gang jeg har hatt sjangsen. Tror vel også det hjalp godt på med fjordårets sommer da vi bodde ved siden av en hestehage med ca. 20 hester i.

Etter en ca 2 timers tur, med bading (hundene), bjærnebær- og bringebær- spising, trasket vi fornøyde hjem igjen. Hundene virket faktisk slitne. Det er tydelig at kondisen ikke er helt på topp hos dem heller etter sommeren….. – men en deilig tur var det!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...