Fikk gå på trening i går, til tross for at andre ”private” ting stod på programmet. Eivind skulle ta seg av det – han vet hvor fortvilt jeg er over alle treningene jeg går glipp av. Så derfor møtte jeg lykkelig opp i Vigreskogen der treningen for lag 1 skulle foregå. Det sprutregnet da jeg dro hjemmefra, så jeg regnet med at det kom til å bli en våt fornøyelse – og jeg var usikker på om det ville komme andre på trening, men jeg hadde bestemt meg for å trene – uansett. Hadde jo sett at noen hadde meldt avbud. Derfor var lettelsen stor da Ola svingte inn like foran meg ved Vigreskogen. Enda bedre ble det da vi kom frem og Krissi satt og ventet på oss.Krissi ville rundere, Ola ville trene melding og gå spor - og jeg ville ”bare” gå spor.
Krissi la ut spor for Tara og meg. Hun hadde fått ganske frie hender, men måtte være forberedt på å skulle gå sporet sammen med meg etterpå ;-) Krissi hadde med seg GPS`en så nå hadde vi full kontroll….. Sporet ble nok over 1,5 time gammelt.
Tara begynte å søke etter spor ganske fort, men Krissi ville at jeg skulle vite hvor starten var, så jeg fikk Tara inntil meg og holdt henne i ganske kort line, før hun fikk ta sporoppsøk. Hun slo nydelig på sporet, jeg meldte ”spor” og vi fikk ”god tur” til svar ;-)
Jeg lot Tara styre løpet, hun vimset på BC vis, men jeg merker at jeg kan mer om hvordan hun går spor nå. Derfor var jeg temmelig sikker når hun var på og av sporet - hele tiden. En gang måtte Krissi stoppe meg for at vi ikke skulle gå for langt vekk fra sporet, men jeg hadde allerede oppdaget at Tara ikke var på spor. Hun stoppet også helt opp og så spørrende på meg. ”Jeg kan ikke gå spor, sorry dette må du klare selv” var signalene jeg skulle gi til Tara, så etter Krissis anvisning snudde jeg ryggen til Tara, og ganske snart hadde hun funnet sporet igjen og vi fortsatte videre. Noe lignende skjedde også et annet sted, men da bare snudde jeg meg vekk fra Tara, og hun tok med en gang initiativ til å finne igjen sporet selv, uten at jeg sier noe eller på andre måter maser på henne. Tror det var både lærerikt og positivt for henne ;-)
Da vi var kommet ett stykke hadde Krissi gått på en sti, nå ble jeg noe betenkt, men siden Krissi ikke sa noe – OG Tara så tydelig endret oppførsel; gikk mye roligere og mye mer konsentrert, var jeg likevel temmelig sikker på at hun gikk spor – noe hun også gjorde ;-) Siden gikk vi i åpnere terreng, der var det barskog, og her økte Tara faktisk farten! Det var tydelig ”dette kan jeg” oppførsel på henne.
Tara gikk ett utrolig bra spor i går. Hun plukket 5 av 6 gjenstander, men har en tendens til å plukke dem - og så vil hun bare gå videre, så jeg må snakke til henne for at hun skal komme og få belønningen – mulig den er for dårlig, men jeg føler vel egentlig at det bare er Tara som synes det er mer gøy å gå spor :-)
Krissi hadde gått et spor som var 750 m for Tara i går - i skiftende terreng. Tara brukte 20 minutter på sporet! Er ikke så sein likevel denne tutta ;-) Vi (lina) hang faktisk fast noen steder, men det lot ikke til å affisere Tara det minste. Treningen har alså gitt resultater allerede! :-)
Takk Krissi, du la et knallbra spor til Tara i går. Jeg trengte denne oppturen nå før Dyranut til helgen. Takk også for gode kommentarer, råd og sporlogg :-D
Kommentarer