Gå til hovedinnhold

Søk i snøfnugg-vær… - og lydighet

Tirsdag var både jeg og hundene litt rastløse, derfor bestemte jeg meg for å ta dem med ut en tur, til ”miljøtreningsplassen vår”. Gadd ikke å gå på turstien i dag igjen. Da de så at jeg kom med hundeposer og frolick – og attpåtil kledde på meg yttertøy, ble de ganske så gira. Likevel, de vet at jeg ikke ”kler på dem” hvis de ikke forholder seg rolig. Det var noe jeg måtte trene på fordi vi nesten ikke kom ut dørene, så ville var de en stund. De hylte og peip, hoppet og maste – og sånt er irriterende! Derfor trente jeg det mer eller mindre vekk. Det er i alle fall blitt mye bedre. Tara legger seg i buret og venter. Kahrma sitter i ro. Dewey sitter også, men han sliter skikkelig med å forholde seg rolig og ikke gå bananas. Du ser at han strever med å ta seg sammen. Det kommer av og til noen pip fra han, men det resulterer i at jeg blir helt passiv, - og det har virkelig hjulpet! Jeg regner med at på sikt, så vil han også kunne være helt rolig – uten stress, også i når vi skal ”gå ut på tur” situasjonen.

Alle tre var elleville da vi kom ut. De to eldste dro ivrig i båndet. Det irriterte meg sånn i går at jeg valgte å stoppe opp hver gang de dro (ja, jeg er sløv på å trene båndtrening med dem – særlig når jeg går med alle 3….) Ganske snart gikk de tåelig bra, det trengtes visst bare en liten oppfriskning på at ”nå er det mamma dere går med, og da er det ikke lov til å dra armene av henne…. ” ;-)

Slapp så hundene da vi var kommet frem (og jeg hadde sjekket at det ikke var noen der som ville bli plaget av oss). Hundene raste av gårde, men var snare til å ta kontakt, for om mulig å få en liten belønning ;-) Det ble til at vi fikk en fin og koselig liten tulleøkt sammen. Hundene hoppet og spratt rundt meg, nesten hele tida. Etter at vi hadde gått litt ”mistet” jeg balle deres på turen, mens vi gikk og de var opptatte med andre ting. Så seinere, ba jeg dem lete etter Ikea-ballene våre. Da gikk de nesten amokk ;-) Tror dette må være noe av det kjekkeste de vet. Å få finne ting – særlig ballene ;-) De søkte, og de søkte, og alle ballene ble etter hvert funnet. Så kastet jeg ballene noen ganger til dem, før jeg igjen ”mistet” dem. Det resulterte i nytt søk, og slik hold vi på. På slutten virket de ganske så peste, så da bestemte jeg meg for at det var nok. Det var god vind ute, og hundene lot seg lure noen ganger av vinden og terrenget (Store steinblokker, gjør noe med vinden…. ;-) Vi gikk videre bort til et slags gressområde. Her strødde jeg godbiter til dem (minifrolic som deles i fire, ikke store bitene, men det gir dem likevel noe å jobbe med) Mens de gikk der og søkte, begynte det jammen å snø! Små fine snøfnugg kom dalende ned fra himmelen. Det har ”luktet” snø de siste dagene, så det overrasket meg ikke, men det ga en god følelse og stemning å stå der i ro og fred og se snøen dale ned på de tre hundene, som gikk rolig og søkte etter godbiter i gresset.

Så bar det hjem, til en fredelig ettermiddag. På kvelden dro Dewey, Kahrma, Maia og jeg til Tananger for en liten lydighetsøkt. Vi var tidlig ute, for jeg vil ha litt plass rundt meg når jeg trener Dewey. Det er også greit at han får frest av seg litt før de andre treningskammeratene kommer. I tillegg synes jeg ikke det er så lett å trene han når jeg skal hjelpe andre – han krever min fulle oppmerksomhet.

Det ble uansett trent - i hovedsak, på fri ved fot, stå under marsj, dekk under marsj, sitt under marsj, innkalling og avstandskommando (som for øvrig var nydelig! ) Ellers trente vi også på rallylydighetsmomenter – og det gikk også bra.

Maia fikk også en god økt sammen med Kahrma, og de er flinke, så nå får vi bare håpe på at det gir mersmak å trene sammen med andre, sånn at hun kan begynne å gå lydighet også med Kahrma. Tror de begge vil ha godt av det.
Tara hadde fri i går ;-)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...