Gå til hovedinnhold

Søk i snøfnugg-vær… - og lydighet

Tirsdag var både jeg og hundene litt rastløse, derfor bestemte jeg meg for å ta dem med ut en tur, til ”miljøtreningsplassen vår”. Gadd ikke å gå på turstien i dag igjen. Da de så at jeg kom med hundeposer og frolick – og attpåtil kledde på meg yttertøy, ble de ganske så gira. Likevel, de vet at jeg ikke ”kler på dem” hvis de ikke forholder seg rolig. Det var noe jeg måtte trene på fordi vi nesten ikke kom ut dørene, så ville var de en stund. De hylte og peip, hoppet og maste – og sånt er irriterende! Derfor trente jeg det mer eller mindre vekk. Det er i alle fall blitt mye bedre. Tara legger seg i buret og venter. Kahrma sitter i ro. Dewey sitter også, men han sliter skikkelig med å forholde seg rolig og ikke gå bananas. Du ser at han strever med å ta seg sammen. Det kommer av og til noen pip fra han, men det resulterer i at jeg blir helt passiv, - og det har virkelig hjulpet! Jeg regner med at på sikt, så vil han også kunne være helt rolig – uten stress, også i når vi skal ”gå ut på tur” situasjonen.

Alle tre var elleville da vi kom ut. De to eldste dro ivrig i båndet. Det irriterte meg sånn i går at jeg valgte å stoppe opp hver gang de dro (ja, jeg er sløv på å trene båndtrening med dem – særlig når jeg går med alle 3….) Ganske snart gikk de tåelig bra, det trengtes visst bare en liten oppfriskning på at ”nå er det mamma dere går med, og da er det ikke lov til å dra armene av henne…. ” ;-)

Slapp så hundene da vi var kommet frem (og jeg hadde sjekket at det ikke var noen der som ville bli plaget av oss). Hundene raste av gårde, men var snare til å ta kontakt, for om mulig å få en liten belønning ;-) Det ble til at vi fikk en fin og koselig liten tulleøkt sammen. Hundene hoppet og spratt rundt meg, nesten hele tida. Etter at vi hadde gått litt ”mistet” jeg balle deres på turen, mens vi gikk og de var opptatte med andre ting. Så seinere, ba jeg dem lete etter Ikea-ballene våre. Da gikk de nesten amokk ;-) Tror dette må være noe av det kjekkeste de vet. Å få finne ting – særlig ballene ;-) De søkte, og de søkte, og alle ballene ble etter hvert funnet. Så kastet jeg ballene noen ganger til dem, før jeg igjen ”mistet” dem. Det resulterte i nytt søk, og slik hold vi på. På slutten virket de ganske så peste, så da bestemte jeg meg for at det var nok. Det var god vind ute, og hundene lot seg lure noen ganger av vinden og terrenget (Store steinblokker, gjør noe med vinden…. ;-) Vi gikk videre bort til et slags gressområde. Her strødde jeg godbiter til dem (minifrolic som deles i fire, ikke store bitene, men det gir dem likevel noe å jobbe med) Mens de gikk der og søkte, begynte det jammen å snø! Små fine snøfnugg kom dalende ned fra himmelen. Det har ”luktet” snø de siste dagene, så det overrasket meg ikke, men det ga en god følelse og stemning å stå der i ro og fred og se snøen dale ned på de tre hundene, som gikk rolig og søkte etter godbiter i gresset.

Så bar det hjem, til en fredelig ettermiddag. På kvelden dro Dewey, Kahrma, Maia og jeg til Tananger for en liten lydighetsøkt. Vi var tidlig ute, for jeg vil ha litt plass rundt meg når jeg trener Dewey. Det er også greit at han får frest av seg litt før de andre treningskammeratene kommer. I tillegg synes jeg ikke det er så lett å trene han når jeg skal hjelpe andre – han krever min fulle oppmerksomhet.

Det ble uansett trent - i hovedsak, på fri ved fot, stå under marsj, dekk under marsj, sitt under marsj, innkalling og avstandskommando (som for øvrig var nydelig! ) Ellers trente vi også på rallylydighetsmomenter – og det gikk også bra.

Maia fikk også en god økt sammen med Kahrma, og de er flinke, så nå får vi bare håpe på at det gir mersmak å trene sammen med andre, sånn at hun kan begynne å gå lydighet også med Kahrma. Tror de begge vil ha godt av det.
Tara hadde fri i går ;-)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...