Denne lørdagen måtte jeg gå tidlig, fordi jeg hadde lovet å være barnevakt for Benjamin. Derfor ville jeg bare ha ett langt spor. Det ble Aud og jeg som la spor for hverandre. Jeg gikk ut ett spor for Aud sammen med Anders (som var på besøk for å se hva vi drev på med, han ønsker kanskje å begynne). Sporet var ca 1 km. Gps`en var uten batteri, så vi måtte ta det på filingen…..
Aud skulle gå ut ett spor for meg, og jeg ba om minst 500 – 600 meter spor med gjenstander og en sluttgjenstand.
Sporet til Tara ble 994 meter ;-) Det var 8 gjenstander og en slutt. Sporet ble 2 – 3 timer gammelt før vi gikk det. Det var vått med noen få varmegrader ute. Terrenget var – som ønsket, varierende.
Tara slo på spor med en gang, selv om sporet gikk rett ut fra grus-veien på Sviland. Det var bare å henge på i dag, for Aud hadde nok prøvd å lure meg litt ;-) Jeg merket at Tara var skikkelig på spor, derfor var det ikke i tankene mine engang å prøve å dra henne av. Tara gikk spor som en drøm i går. Dette er det beste sporet hun noen gang har gått! Hun fant gjenstand etter gjenstand og nølte ikke ett sekund, noen steder. Dvs. hun mistet sporet etter å ha funnet andre gjenstand, men hun søkte seg aldeles nydelig inn på sporet igjen. Hun var så lett å lese! Utrolig gøy!! Jeg bare hang på. Tara økte farten i sporet under veis, og en stund måtte jeg faktisk springe etter henne! Hun la seg skikkelig i selen, halen var intens og hun jobbet knallbra. Hvorfor var ikke B-prøven i går…? ;-)
Da vi skulle over grusveien sirklet hun litt, men hun nølte ikke i det hele tatt før hun durte videre på spor og fant en gjenstand. Sporet gikk i all slags terreng også over bekker og på sti. Hele tiden var også jeg sikker på at hun var på spor. Da vi var nesten ved slutten (ca. 50 – 70 meter ifra) sleit Tara. Hun jobbet og jobbet, men fant ikke sporet. Jeg valgte likevel å bare henge på uansett hva hun valgte, og vi gikk vel nesten en kilometer ekstra her, før vi ”ble enige om” at det var feil. Valgte å gå tilbake dit jeg sist var sikker på at det var spor, og nå tok Tara riktig vei, og fant slutten. Her prøvde hun som vanlig å melde ved å lete etter noe å melde med ;-)
Kjente at jeg jublet inni meg i går. Det var super- kjekt at det gikk så knallbra. Tara var helt utrolig, - og lett å lese. Vi brukte ca 40 minutter på sporet. Er også veldig fornøyd med at Tara plukker alle slags gjenstander (vi fant 7, pluss slutten) og at hun forsøker å melde når gjenstandene er litt større. Ikke minst, jeg var også flink i går. Gikk med psykisk ”bind for øynene” (torde ikke gjøre det i praksis….), men følte at jeg lærte mye av bare å la Tara styre.
Jeg brukte forresten også den nye ”strikken” som Kristin kjøpte til oss, og som skal hindre at Tara får voldsomme nykk hvis jeg snubler eller henger etter i lina. Det var en god invistering for oss begge tror jeg, for Tara fikk ingen nykk, og jeg måtte bare følge på. Er bare superfornøyd!!!
Aud skulle gå ut ett spor for meg, og jeg ba om minst 500 – 600 meter spor med gjenstander og en sluttgjenstand.
Sporet til Tara ble 994 meter ;-) Det var 8 gjenstander og en slutt. Sporet ble 2 – 3 timer gammelt før vi gikk det. Det var vått med noen få varmegrader ute. Terrenget var – som ønsket, varierende.
Tara slo på spor med en gang, selv om sporet gikk rett ut fra grus-veien på Sviland. Det var bare å henge på i dag, for Aud hadde nok prøvd å lure meg litt ;-) Jeg merket at Tara var skikkelig på spor, derfor var det ikke i tankene mine engang å prøve å dra henne av. Tara gikk spor som en drøm i går. Dette er det beste sporet hun noen gang har gått! Hun fant gjenstand etter gjenstand og nølte ikke ett sekund, noen steder. Dvs. hun mistet sporet etter å ha funnet andre gjenstand, men hun søkte seg aldeles nydelig inn på sporet igjen. Hun var så lett å lese! Utrolig gøy!! Jeg bare hang på. Tara økte farten i sporet under veis, og en stund måtte jeg faktisk springe etter henne! Hun la seg skikkelig i selen, halen var intens og hun jobbet knallbra. Hvorfor var ikke B-prøven i går…? ;-)
Da vi skulle over grusveien sirklet hun litt, men hun nølte ikke i det hele tatt før hun durte videre på spor og fant en gjenstand. Sporet gikk i all slags terreng også over bekker og på sti. Hele tiden var også jeg sikker på at hun var på spor. Da vi var nesten ved slutten (ca. 50 – 70 meter ifra) sleit Tara. Hun jobbet og jobbet, men fant ikke sporet. Jeg valgte likevel å bare henge på uansett hva hun valgte, og vi gikk vel nesten en kilometer ekstra her, før vi ”ble enige om” at det var feil. Valgte å gå tilbake dit jeg sist var sikker på at det var spor, og nå tok Tara riktig vei, og fant slutten. Her prøvde hun som vanlig å melde ved å lete etter noe å melde med ;-)
Kjente at jeg jublet inni meg i går. Det var super- kjekt at det gikk så knallbra. Tara var helt utrolig, - og lett å lese. Vi brukte ca 40 minutter på sporet. Er også veldig fornøyd med at Tara plukker alle slags gjenstander (vi fant 7, pluss slutten) og at hun forsøker å melde når gjenstandene er litt større. Ikke minst, jeg var også flink i går. Gikk med psykisk ”bind for øynene” (torde ikke gjøre det i praksis….), men følte at jeg lærte mye av bare å la Tara styre.
Jeg brukte forresten også den nye ”strikken” som Kristin kjøpte til oss, og som skal hindre at Tara får voldsomme nykk hvis jeg snubler eller henger etter i lina. Det var en god invistering for oss begge tror jeg, for Tara fikk ingen nykk, og jeg måtte bare følge på. Er bare superfornøyd!!!
Kommentarer
B- sporet går nok strålende neste gang.
Og takk for en kjekk, men slitsom helg på Hamar. Dere er gode venner å reise på tur med.
Turen til Hamar var veldig slitsom. Da er det godt å ha venner å støtte seg til så takk det samme :-)