Gå til hovedinnhold

Hamar tur

Etter å ha pakket 3 paller og 2 store biler fulle med varer, gikk turen vår til Hamar. Det var stor-utstillingen til NKK som stod på menyen. Den skulle være i Vikingskipet på Hamar, der også Nordisk Mesterskap i agility skulle foregå. Rundt 5400 hunder var påmeldte. Det ble så mange folk, at dette var siste året denne utstillingen ble holdt i Hamar, - med Galla og alt slags…

Jeg var veldig nervøs da vi skulle starte, for bilen hadde ikke piggdekk… - det verkstedet som skiftet dekk for oss sist, ødela mange av mutterne til dekkene, og disse måtte spesialbestilles (noe som tok lengre tid enn vi trodde…. – men så er vi jo ikke av de kjappeste til å bestille heller da….. ;-) Likevel de som har greie på det, sa at dekkene vi hadde var gode nok – vi måtte bare ha med kjetting i tillegg… Likevel, jeg likte meg ikke!

Turen østover gikk bra. Onsdag kveld overnattet vi hos familie i Oslo, og torsdag morgen bar det videre mot Hamar. Dvs. først var vi innom en leverandør for å hente enda flere varer….

Så gikk det i ett hele dagen til vi ble kastet ut av Vikingskipet litt over 20.00 om kvelden – da var vi fortsatt ikke helt ferdige med å sette opp standen vår. - Tror vi hadde en av de største standene på Hamar i år…..

Det ble en ganske tidlig kveld, for vi måtte være tilbake på standen kl. 7.30 om morgenen.

Neste dag gikk det i ett hele dagen. Maia med Kahrma og Eivind med Dewey skulle også løpe agility. Det gikk ikke egentlig så verst. Maia og Kahrma kom på 3 og 4 plass, mens Eivind og Dewey kom på 5 og 9 plass. Litt surt med 5 plassen fordi det ble brukt en gammel slalom i løypa, dvs at standardmålene som er i Norge ikke ble fulgt, noe som medførte at Dewey slo seg skikkelig (Han hylte!!) på slalomen og derfor gikk ut før siste pinne og måtte ta hele slalomen på nytt. Ja, ja de kom i mål med 5 feil, - og de aller fleste disket…. Det var spinnglatt underlag, så bare det at ”Bajasen” kom igjennom skal vi egentlig være veldig fornøyd med :-D

Lørdag var jeg igjen oppe kl. 06.00 og da klokka var 20.30 om kvelden satt vi fortsatt i møte med en av leverandørene våre. En lang og slitsom dag. Denne dagen hadde Eivind og Tara (samt Rune og Kasanga) løpt agility. ”Mine” disket alt….. Tara var fullstendig overgira, så Eivind hadde null kontroll på henne. Dette kunne hun selv – trengte ikke hjelp av Eivind ;-) Tara har vært skikkelig ”valpete” hele veien, så det er tydelig at hun er i bra form nå :-D
Eivind derimot var helt gåen i ryggen før løpet, og han mener selv at det var derfor de disket. uvanlig å høre at han også tar en del av ”skylden” for at det ikke gikk så bra.

Søndag startet som de andre dagene, og denne dagen var det Nordisk. Jeg fikk ikke med meg ett eneste løp, men vet Norge fikk to sølv og en bronse på lagløpene.
Ellers stilte Kahrma. Hun fikk ”bare” rød sløyfe, men det overraskerer oss ikke, det er mange som ikke gir henne bedre pga. fargen hennes. En liten trøst er det at en spesialdommer (på belgere) sa til Maia at hadde han dømt, så hadde Kahrma vunnet :-) Mange andre kom også bort og skrøyt av Kahrma.

21.30 om kvelden, kunne vi endelig sette fra oss de ferdigpakkede pallene og kjøre de fullpakkede bilene ut av hallen. Gjett om vi var sliten!!

Mandag var det så klart for hjemreise. Nå var vi helt alene på campingplassen, så vi slapp hundene løs og lot de få rase fra seg. Gjett om de syntes det var gøy å ”leke sisten” mellom alle campingvognene som stod der ;-) Tror de syntes det var godt å få beveget seg skikkelig, for det har ikke blitt mye lufting på hundene disse dagene. Heldigvis er de greie og takler å være i bur i bilen i mange timer i strekk – hvis ikke hadde dette aldri godt!
Også på vei hjem var vi innom en leverandør, før vi fortsatte hjemover. Eivind kjørte mesteparten av veien, men jeg ”fikk lov” til å kjøre de siste 350 kilometrene..…
23.30 var vi hjemme igjen. Da var vi stuptrøtte og slitne, men det har vi vel lov til å være etter denne ”økta”….?

I dag skal jeg ut ”på lageret på Tananger” med varene i bilen, så nå begynner styret med å pakke alt på plass igjen…

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...