Gå til hovedinnhold

En herlig tur!




I dag dro vi av gårde tidlig for å få utnyttet dagen. Hundene (og jeg) fikk en herlig 2 timers tur på stranda. Det er andre gang denne uka, og hundene nyter det. Ser at de blir kjempe-glade når de ser hvor bilen stopper.

Det kjekkeste av alt er at Tara nå er begynt å oppfordre de to andre til lek, det er veldig lenge siden det har skjedd, men nå i det siste har hun igjen begynt å ville være med. Noen ganger har hun bare stått og gjetet de to andre når de leker. Men denne uka gikk gjetingen over i lek. Forrige tur var det bare Dewey hun ville leke med, men i dag oppfordret hun også Kahrma til lek! Herlig! Jeg kjenner at det gjør godt helt ned i magen, når jeg ser at hun også vil leke :-) Det tyder på at hun ikke har smerter lengre – og nå går hun på minimal dose med arthri-dog. Ser også på blikket hennes og oppførselen ellers, at hun har det bra.



Underveis på turen møtte vi en hjortehund, og siden eieren kom med den i bånd, tok jeg også bånd på mine. De oppførte seg kjempefint, da vi gikk forbi, og den andre hundeeieren smilte lettet. Utrolig hvor lite som skal til for å gjøre andre glad ;-) Med en god følelse, gikk vi videre. Et sted stoppet vi og hadde godbitsøk, - så ble det litt mental trening også ;-) Etter å ha søkt ca 15 minutter gikk vi videre. På hjemveien gikk hundene amokk i sandynene. Tara gravde også groper - og Dewey hjalp til ;-) Ellers løp de etter hverandre og herjet, så jeg ble bare stående med ett dumt flir og se på dem ;-D Vi møtte ellers noen andre hunder også på veien. Noen unngikk vi og andre hilste vi på, alt etter hvordan eierne oppførte seg :-)

Vel tilbake ved bilene, ville ikke Dewey inn i bilen – han ville nok heller hatt en tur til :-D
På hjemturen kjente jeg at denne turen hadde gjort meg godt, jeg kjente gleden helt inn i sjelen og sange hele veien hjem. En fin start på en forhåpentligvis flott helg ;-D

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...