Gå til hovedinnhold

En herlig tur!




I dag dro vi av gårde tidlig for å få utnyttet dagen. Hundene (og jeg) fikk en herlig 2 timers tur på stranda. Det er andre gang denne uka, og hundene nyter det. Ser at de blir kjempe-glade når de ser hvor bilen stopper.

Det kjekkeste av alt er at Tara nå er begynt å oppfordre de to andre til lek, det er veldig lenge siden det har skjedd, men nå i det siste har hun igjen begynt å ville være med. Noen ganger har hun bare stått og gjetet de to andre når de leker. Men denne uka gikk gjetingen over i lek. Forrige tur var det bare Dewey hun ville leke med, men i dag oppfordret hun også Kahrma til lek! Herlig! Jeg kjenner at det gjør godt helt ned i magen, når jeg ser at hun også vil leke :-) Det tyder på at hun ikke har smerter lengre – og nå går hun på minimal dose med arthri-dog. Ser også på blikket hennes og oppførselen ellers, at hun har det bra.



Underveis på turen møtte vi en hjortehund, og siden eieren kom med den i bånd, tok jeg også bånd på mine. De oppførte seg kjempefint, da vi gikk forbi, og den andre hundeeieren smilte lettet. Utrolig hvor lite som skal til for å gjøre andre glad ;-) Med en god følelse, gikk vi videre. Et sted stoppet vi og hadde godbitsøk, - så ble det litt mental trening også ;-) Etter å ha søkt ca 15 minutter gikk vi videre. På hjemveien gikk hundene amokk i sandynene. Tara gravde også groper - og Dewey hjalp til ;-) Ellers løp de etter hverandre og herjet, så jeg ble bare stående med ett dumt flir og se på dem ;-D Vi møtte ellers noen andre hunder også på veien. Noen unngikk vi og andre hilste vi på, alt etter hvordan eierne oppførte seg :-)

Vel tilbake ved bilene, ville ikke Dewey inn i bilen – han ville nok heller hatt en tur til :-D
På hjemturen kjente jeg at denne turen hadde gjort meg godt, jeg kjente gleden helt inn i sjelen og sange hele veien hjem. En fin start på en forhåpentligvis flott helg ;-D

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...