Gå til hovedinnhold

En herlig tur!




I dag dro vi av gårde tidlig for å få utnyttet dagen. Hundene (og jeg) fikk en herlig 2 timers tur på stranda. Det er andre gang denne uka, og hundene nyter det. Ser at de blir kjempe-glade når de ser hvor bilen stopper.

Det kjekkeste av alt er at Tara nå er begynt å oppfordre de to andre til lek, det er veldig lenge siden det har skjedd, men nå i det siste har hun igjen begynt å ville være med. Noen ganger har hun bare stått og gjetet de to andre når de leker. Men denne uka gikk gjetingen over i lek. Forrige tur var det bare Dewey hun ville leke med, men i dag oppfordret hun også Kahrma til lek! Herlig! Jeg kjenner at det gjør godt helt ned i magen, når jeg ser at hun også vil leke :-) Det tyder på at hun ikke har smerter lengre – og nå går hun på minimal dose med arthri-dog. Ser også på blikket hennes og oppførselen ellers, at hun har det bra.



Underveis på turen møtte vi en hjortehund, og siden eieren kom med den i bånd, tok jeg også bånd på mine. De oppførte seg kjempefint, da vi gikk forbi, og den andre hundeeieren smilte lettet. Utrolig hvor lite som skal til for å gjøre andre glad ;-) Med en god følelse, gikk vi videre. Et sted stoppet vi og hadde godbitsøk, - så ble det litt mental trening også ;-) Etter å ha søkt ca 15 minutter gikk vi videre. På hjemveien gikk hundene amokk i sandynene. Tara gravde også groper - og Dewey hjalp til ;-) Ellers løp de etter hverandre og herjet, så jeg ble bare stående med ett dumt flir og se på dem ;-D Vi møtte ellers noen andre hunder også på veien. Noen unngikk vi og andre hilste vi på, alt etter hvordan eierne oppførte seg :-)

Vel tilbake ved bilene, ville ikke Dewey inn i bilen – han ville nok heller hatt en tur til :-D
På hjemturen kjente jeg at denne turen hadde gjort meg godt, jeg kjente gleden helt inn i sjelen og sange hele veien hjem. En fin start på en forhåpentligvis flott helg ;-D

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...