På dagen i dag var jeg en tur med hundene i nærområdet her. Mens de var ute og sprang, og vi var på vei utover, strødde jeg forskjellige gjenstander over et stort område. Tror det ble 20 gjenstander til slutt. Da vi så skulle tilbake igjen fikk de beskjed om å søke ;-) De virket litt overrasket i staten, men ganske snart kom Dewey med en gjenstand. Det er han som er den beste ”søppelplukkeren” hjemme også ;-) Han fikk belønning, og fortsatte så søket. Etter noen gjenstander der alle var funnet av Dewey, kom endelig jentene også i gang. Både Tara og Kahrma. Kahrma er ikke like flink til å avlevere, men hun har forstått at gjenstandene skal bringes til meg, for å oppnå belønning. De andre to tviholder på gjenstanden til jeg sier slipp ;-)
Da alle gjenstandene var funnet fikk de springe etter ballene sine, som de også noen ganger måtte søke etter. Det ble en bra ”kose-økt”, der alle 3 virket fornøyde etterpå – både fysisk og mentalt :-)
Så bar det hjem til ”barnevakt-jobben”, med tre hunder stinkende av fiskeolje…… :-( Vet ikke hva de har vært borti, men stinker gjør de.
Hjemme skulle jeg passe Benjamin, og han fikk gi alle hundene ett griseøre hver. Etterpå nærmest ”sloss” Kahrma og Dewey om hvem som skulle ligge nærmest Benjamin. Kahrma bjeffet skikkelig, med den skarpe stemmen sin, så både Benjamin og jeg hoppet i stolen! Virket som om Kahrma voktet han….. Hun er blitt fæl til å vokte oss (godene sine) i det siste – mot de to andre hundene, så vi må nok inn og styre dette mer…..
På ettermiddagen, dro Maia og Eivind til Åsen for konkuransetrening i agility, mens Tara og jeg dro til Orrestranden for å gå overvær.
Tara var sist ut i dag, hun slo på ”noe” lenge før vi startet søket, og da jeg slapp henne durte hun av gårde. Jeg brukte fløyta et par ganger, fordi det så ut som om det var de som var på vei tilbake til bilene hun hadde slått på – men det stemte ikke. Ganske snart fant hun John – et godt stykke vekke fra meg (hun kom ikke på innkalling…). Så fortsatte vi videre. Tara virket ikke som hun søkte hele tiden, men nesa var nok på. Terrenget var vanskelig å gå i noen steder (kratt av en eller annen sort).
Plutselig dro hun av gårde igjen vi så at hun slo og at hun jobbet. Etter en stund, kom hun mot meg, men så virket det som om hun måtte dobbeltsjekke - for hun løp ut igjen, før hun kom inn med melding. Det viste seg å være en gående Krissi hun hadde funnet ;-)
Tara meldte litt på avstand, mente Krissi, men hun gikk med ryggen til, så hun var ikke helt sikker hvor langt unna Tara var.
En bra økt var det i alle fall, men jeg ble noe usikker på hva jeg skal tillate av avstandsmelding. Kommer derfor i fremtiden til å spørre figurantene om når hun melder. Vil ikke gjøre noe med det hvis det bare er på gående figuranter dette skjer. Har en mistanke om at det skjer, hvis hun ser figuranten – uansett om det er gående, stående, liggende, sittende – og hvis jeg er langt unna.
De to andre ekvipasjene her i huset hadde hatt en bra agilityøkt, så der kom både hunder og førere fornøyde hjem ;-D
Da alle gjenstandene var funnet fikk de springe etter ballene sine, som de også noen ganger måtte søke etter. Det ble en bra ”kose-økt”, der alle 3 virket fornøyde etterpå – både fysisk og mentalt :-)
Så bar det hjem til ”barnevakt-jobben”, med tre hunder stinkende av fiskeolje…… :-( Vet ikke hva de har vært borti, men stinker gjør de.
Hjemme skulle jeg passe Benjamin, og han fikk gi alle hundene ett griseøre hver. Etterpå nærmest ”sloss” Kahrma og Dewey om hvem som skulle ligge nærmest Benjamin. Kahrma bjeffet skikkelig, med den skarpe stemmen sin, så både Benjamin og jeg hoppet i stolen! Virket som om Kahrma voktet han….. Hun er blitt fæl til å vokte oss (godene sine) i det siste – mot de to andre hundene, så vi må nok inn og styre dette mer…..
På ettermiddagen, dro Maia og Eivind til Åsen for konkuransetrening i agility, mens Tara og jeg dro til Orrestranden for å gå overvær.
Tara var sist ut i dag, hun slo på ”noe” lenge før vi startet søket, og da jeg slapp henne durte hun av gårde. Jeg brukte fløyta et par ganger, fordi det så ut som om det var de som var på vei tilbake til bilene hun hadde slått på – men det stemte ikke. Ganske snart fant hun John – et godt stykke vekke fra meg (hun kom ikke på innkalling…). Så fortsatte vi videre. Tara virket ikke som hun søkte hele tiden, men nesa var nok på. Terrenget var vanskelig å gå i noen steder (kratt av en eller annen sort).
Plutselig dro hun av gårde igjen vi så at hun slo og at hun jobbet. Etter en stund, kom hun mot meg, men så virket det som om hun måtte dobbeltsjekke - for hun løp ut igjen, før hun kom inn med melding. Det viste seg å være en gående Krissi hun hadde funnet ;-)
Tara meldte litt på avstand, mente Krissi, men hun gikk med ryggen til, så hun var ikke helt sikker hvor langt unna Tara var.
En bra økt var det i alle fall, men jeg ble noe usikker på hva jeg skal tillate av avstandsmelding. Kommer derfor i fremtiden til å spørre figurantene om når hun melder. Vil ikke gjøre noe med det hvis det bare er på gående figuranter dette skjer. Har en mistanke om at det skjer, hvis hun ser figuranten – uansett om det er gående, stående, liggende, sittende – og hvis jeg er langt unna.
De to andre ekvipasjene her i huset hadde hatt en bra agilityøkt, så der kom både hunder og førere fornøyde hjem ;-D
Kommentarer