Gå til hovedinnhold

6 dag på rallykurset

Da har det vært Rallylydighetskurs igjen. Heller ikke i dag hadde jeg med meg hundene mine, alle 3 var hjemme med magasjau. Det luktet så vondt i huset da jeg stod opp om morgenen at jeg nesten spøy selv… Dette er absolutt det verste jeg vet! Heldigvis så er det sjeldent våre hunder har vært syke på denne måten, og jeg regner med at jeg er skyld i det selv som foret Tara med rått kjøtt på B-prøven og som seinere har fylt på med masse margbein til dem alle 3….

De fikk derfor bare en liten tur denne dagen, og svært lite mat…. (noe de ikke var så begeistret for ;-) De fikk heller ikke gå på agilitytrening, man vet jo ikke hva det er, og da er det ikke nødvendig å utsette andre for en eventuell smitte. Derfor var Maia og Eivind alene på julekos på Åsen i går.

Jeg var som sagt på Rallykurset, der deltakerne var like flinke som ellers, men jeg merket at flere var litt mer nervøse enn de pleier å være – og at de derfor gjorde litt flere feil. Hadde bare satt opp 2 halve baner denne dagen, som jeg så lot deltakerne brife skikkelig, før de fikk gå dem og siden trene. Følte egentlig at det var nok for alle sammen i går. De som ville hadde i tillegg muligheten til å øve seg på ”spiralen” – begge veier.

Selv er jeg ikke i tvil om at alle som var på trening i går, kan starte i konkurransen neste gang – så flinke er de faktisk! Det er klart man kan gjøre feil og diske under press, men det kan skje for alle. Det vet vel jeg alt om……!! Jeg håper og tror derfor at alle stiller opp, og at ingen trekker seg i siste liten….
Jeg gleder meg i alle fall til å dømme dere neste mandag, - og det hadde jeg ikke gjort hvis jeg ikke hadde troen på dere ;-)

Kommentarer

Kari Anne sa…
Ikke at jeg følte meg truffet når det gjelder press og disker og sånt, altså, men nå har jeg printet ut alle skiltene MED farge, og limt øvelsesbeskrivelsene på papiret, så nå skal det pugges. :-)
Og så skal jeg terpe på hva som er høyre og hva som er venstre. Hehe...

Gleder meg, jeg! :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...