Gå til hovedinnhold

Forsov meg til trening!!

Hjelp! Jeg av alle har nå prøvd hvordan det er å forsove meg….! = Pyton!!

Tenk at jeg klarte å sove til over 09.00 i dag – jeg som vanligvis alltid våkner mellom 06.00 og 06.30. I dag da jeg slo opp øynene var det lyst i rommet! Jeg forstod med en gang at nå var klokka mye mer enn jeg ønsket, huff. Må ærlig innrømme at jeg ikke vet om det har skjedd noen gang før – at jeg har forsovet meg. Ekkelt var det i alle fall å være så ute av rytme – og kontroll. Jeg måtte jo bare få på kaffen – og stupe på badet (noe som passet dårlig siden Maia også skulle dit inn.… - jeg skulle jo ikke være hjemme på den tiden av døgnet!) Maten ble spist i bilen – på vei til trening.

Ja, ja sendte melding til noen av treningskammeratene om at jeg nok dukket opp litt seint – men klarte å bomme på dem jeg sendte til. Det var bare Kristin som også kom på trening. – Og jeg klarte til å med å komme før henne ;-)

Uansett; Hadde ikke fått planlagt noen ting, så jeg tenkte at jeg bare fikk være med der det var plass til meg, og gjøre det beste ut av situasjoen. Skulle bare være med på en økt i dag – hadde jeg lovet Eivind. Det endte med at jeg ble med Kristin og Ronny å gå paralellspor på en dassblaut mark. Det blåste (og regnet) masse i dag, og vinden skiftet hele tiden. Vi la ut sporene og gikk dem allerede etter 1,5 time men likevel sleit i alle fall Tara. Hun gikk veldig vinglete og masse sekundært. Jeg er langt ifra fornøyd med henne i dag, men vi kom jo i mål da….. Hun fant 3 av 6 gjenstander - pluss slutten. Jeg merket at Tara ville bort i Athena sitt spor for å sjekke ut, så jeg måtte holde henne en del igjen. Nå er det ikke mange slike spor Tara har gått, og det virket som om hun trodde de (hundene) skulle gå samme spor, slik vi har gjordt ett par ganger før. Så hun virket noe forvirret av og til. Likevel jobbet hun veldig bra. Hun dro ivrig og virket fornøyd med belønningene hun fikk. (Vi fikk forresten også belønning, mens vi ventet på sporene - for Gro Elin hadde med gode, hjemmebakte julekaker i dag ;-)
Men vi må nok trene mye mer på forskjellige spor og underlag – for ikke å snakke om forskjellig liggetid - og i forskjellige værforhold, med andre ord VARIASJONER!

Etterpå var jeg med som figurant for Ola og Leo, som skulle rundere. Jeg glemte at jeg både har trøbbel med bekkenet og ankelen for tiden. Så det var egentlig ikke særlig lurt å springe rundt ute i skogen i dag…. Det gikk greit under treninga, men nå verker begge deler skikkelig. Håper bare det gir seg fort – smerten tåler jeg, bare ankelen og bekkenet ikke svikter, for da har jeg ikke mye jeg skal ha sagt…. - har aldeles ikke tid til å bli ”liggende…” nå før jul!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???