Gå til hovedinnhold

Mandag var det tid for Rallylydighets kurs igjen.

Deltakerne var som vanlig flinke, og har nå fått prøvd seg på nesten alle skiltene i nybegynerklassen.

Jeg satte opp 3 små baner som de fikk gå – ganske fritt. På den måten får hver enkelt trent på det som passer dem.

Nivåene på deltakerne er veldig forskjellig, men alle har hatt stor fremgang. Så ut fra hver enkelts ståsted, synes jeg alle jobber veldig bra. Mange er nå klare for konkurranse, så det skal bli gøy å dømme dem den 22 desember ;-) Holder nervene, er det gode muligheter for opprykk på første forsøk blant en del av dem – det er bra! Andre velger å vente en stund før de hiver seg på i konkurranser, og atter andre er over hodet ikke interesserte i å konkurrere – og det respekterer jeg. Det står folk helt fritt å ”bare” trene også. Vitsen er jo uansett at hver enkelt skal ha utbytte av dette ut i fra sine forutsetninger og forventninger.

Kommentarer

Kari Anne sa…
Der sa du det... Hvis nervene holder... Kanskje vi kunne tatt en øvelseskonkurranse neste mandag? At du følger de av oss som ønsker det rundt en enkel bane og sier det du ville sagt på en konkurranse?
Eller er det å jukse? :-)
Ghita sa…
Neida, det er ikke å jukse. Det er jo bare det man - i lydighet, kaller konkurransetrening :-D

Jeg har tenkt å gjøre som du sier, etter at vi har gått igjennom de siste skiltene (spiralene), og etter å ha brifet dere litt mer i konkurranseregler. Så kan jeg på slutten av kvelden "dømme" de som ønsker det ;-)
Kari Anne sa…
Det høres bra ut :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...