Gå til hovedinnhold

Plutselig spor…..

I går fikk jeg plutselig en melding av Nina, om jeg ville være med og trene på Sviland. Jeg hadde egentlig ikke tid – men valgte å si ja likevel.

Nina hadde lagt ut spor for meg, da jeg annkom, og jeg ville ikke vite noen ting om sporet. Så hjalp jeg henne med hilsetrening av Castro, la ut felt til Bina og gikk ut to små forfølgelsesspor (førstegangsspor) for Castro.

Innimellom - og helt til slutt, fikk de to andre hundene en liten tur. De var elleville begge to, og Dewey håpet nok på å få gå spor eller lignende, men det hadde jeg ikke tid til i dag.

Da var det gått drøye 2 timer og jeg (Tara) kunne gå sporet vårt. Sporoppsøket var på barmark! Gulp – tenkte jeg. Jeg merket at jeg strålte usikkerhet, der jeg gikk noenlunde ”rett frem” slik Nina hadde sagt. Tara vimset rundt og snuste i vei. Ingen spor. Så plutselig kom det mer drag i lina og hun begynte å dra i en bestemt retning. ”Spor”, sa jeg - og Nina svarte ja :-) Det ble bekreftet av en gjenstand rett etterpå. Tara var skikkelig ivrig, og durte ivei videre nesten før belønningen var spist opp. Rett på neste gjenstand, og nå satte hun av gårde igjen før jeg egentlig fikk samlet meg. Dumt…, for her tror jeg vi må ha mistet sporet. Tara bare durte av gårde, og jeg hang på, men ikke en eneste gjenstand og ingen slutt ;-( Vet ikke hva som skjedde, men må jo innrømme at det var ett nederlag. Ja, ja det er vel nederlagene man lærer av og vokser på…. – men surt var det…

Det blir jo bare gjetting på hva som skjedde, så det begir jeg meg ikke ut på. Det bare ble sånn. Været var surt, regn til tider snø og hagel (noe som ikke så ut til å bry Tara noen verdens ting – synlig i alle fall). Rundt 0 grader og noen steder frost i bakken, andre steder vått. Skiftende terreng.

Får fokusere på det som var bra: Sporoppsøket og iveren til Tara ;-)

På vei hjem får jeg så melding av John om å trene på ettermiddagen. Sorry John, jeg hadde ikke mer tid å gå på, ellers hadde jeg stilt opp for deg også. Håper inderlig du fikk trent! Hadde en julegave jeg måtte lage ferdig siden de som skulle ha den skulle reise 07.00 i dag tidlig – og presangen ble ferdig 21.30 i går kveld…..

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...