Dro på trening i dag også, men var ikke særlig motivert siden kroppen verker og jeg ikke liker meg på Dale.
Det var derimot Tara! Hun dro i båndet fra jeg tok henne ut av bilen til jeg satte henne inn igjen…, - vel nesten da….
Tara var en av to hunder som skulle rundere, og hun var andre mann i løypa. Hun fikk for første gang på lenge funn på begge de første slagene, noe som så ut til å gire henne noe sinnsykt. Deretter tok hun halve skogen alene….. Jeg sleit skikkelig med innkallingen i dag, og måtte derfor bare stå å vente på henne. Egentlig ropte jeg mer enn jeg burde, noe jeg angrer på. - Innkallingen blir i alle fall ikke bedre av det! Hadde heller ikke med lekepå midtlinja (som jeg også angrer på….. - for Paul jeg må nok bruke leken av og til enda….), og hadde derfor ikke noe som kunne hjelpe meg til å få henne inn.
Tara tok slag på godt over 200 meter om gangen noen steder, og det er jo ikke akkuratt ønskelig. Hun gikk også langt ut. Men hun jobbet knallbra, og syntes tydelig at det var kjempegøy å rundere igjen. På 3 siste slaget, jobbet hun noe grassalt. Tror nok hun hadde fert av ett eller annet, for hun nektet å komme inn på innkalling – selv om hun flere ganger kom mot meg. Da hun endelig kom, belønnte jeg henne med en pølsebit før hun fikk gå videre på neste side. Igjen ett nydelig slag, og denne gangen tok det ikke så lang tid før hun kom. Da hun kom oppover midtlinja, er jeg temmelig sikker på at hun fikk overvær av figuranten, for hun tok bittet og kom inn til meg med det :-( - men hun slapp med en gang hun hadde satt seg på plass – og det ligner ikke Tara. Derimot var hun veldig klar til å gå ut igjen. Da jeg så sendte henne, gikk hun nesten rett på figurant, tok bittet 1,5 meter ifra figuranten og durte inn til meg. Fikk belønningen hos fig, mens jeg gikk ut og hentet henne.
Mye er bra, men noe er dårlig… søkslysten til Tara er det ingenting å si på – ikke selvstendigheten heller…. – hun var vanskelig å styre i går. Tara hadde også en aldeles nydelig fremdrift.
Jeg ønsker jo at hun skal komme på innkalling, og må nok bare jobbe videre med det. Tror det trigget Tara ekstra at hun fikk figuranter på de første to slagene. Burde vel ha forutsett at det kunne skje…. Det er også lenge siden sist vi runderte (B-prøven), og det i seg selv er nok med på å gire Tara enda mer. I tillegg var det bekmørkt, og det er ikke så ofte vi har rundert i mørket. Nå skal det jo sies at det ikke virket som om Tara brydde seg det minste om mørket, men en kombinasjon av tingene kan ha vært med på å ”gjøre henne ulydig”. Det var også en del tråkk etter forrige ekvipasje og figuranter.
Tara dro meg tilbake til bilen også, med veldig høy intensitet, ikke minst på Ola som var siste figurant – og som gikk forran oss….. Hun hadde nok gjerne villet rundere lengre, men jeg valgte å avslutte mens jeg fortsatt hadde noenlunde ”blid stemme…..” Må få kontroll over trollet, og det hadde jeg ikke klart i går uansett.
Tara er helt elektrisk for tiden, hun tar helt av i alle treningene. Eivind sier det samme, han kjenner henne nesten ikke igjen. Min tanke om dette er at kanskje Tara har hatt mer vondt enn vi har visst, og at hun derfor nå har det mye bedre. Det er i alle fall som om vi har fått en ny hund. Utrolig gøy! – Men tror kanskje vi må begynne å trene litt lydighet igjen også, om ikke annet så for å få kontroll på ”lille bølle” ;-)
Krissi anbefalte meg forresten å rundere tomt av og til, kanskje med en gjenstand i slutten. Det kan i alle fall ikke skade å prøve…..! Tror jeg skal ta meg en ”aleneøkt på Sviland” en dag, og rundere laaangt…. Så får jeg se hva utslag det gir…..
Det var derimot Tara! Hun dro i båndet fra jeg tok henne ut av bilen til jeg satte henne inn igjen…, - vel nesten da….
Tara var en av to hunder som skulle rundere, og hun var andre mann i løypa. Hun fikk for første gang på lenge funn på begge de første slagene, noe som så ut til å gire henne noe sinnsykt. Deretter tok hun halve skogen alene….. Jeg sleit skikkelig med innkallingen i dag, og måtte derfor bare stå å vente på henne. Egentlig ropte jeg mer enn jeg burde, noe jeg angrer på. - Innkallingen blir i alle fall ikke bedre av det! Hadde heller ikke med lekepå midtlinja (som jeg også angrer på….. - for Paul jeg må nok bruke leken av og til enda….), og hadde derfor ikke noe som kunne hjelpe meg til å få henne inn.
Tara tok slag på godt over 200 meter om gangen noen steder, og det er jo ikke akkuratt ønskelig. Hun gikk også langt ut. Men hun jobbet knallbra, og syntes tydelig at det var kjempegøy å rundere igjen. På 3 siste slaget, jobbet hun noe grassalt. Tror nok hun hadde fert av ett eller annet, for hun nektet å komme inn på innkalling – selv om hun flere ganger kom mot meg. Da hun endelig kom, belønnte jeg henne med en pølsebit før hun fikk gå videre på neste side. Igjen ett nydelig slag, og denne gangen tok det ikke så lang tid før hun kom. Da hun kom oppover midtlinja, er jeg temmelig sikker på at hun fikk overvær av figuranten, for hun tok bittet og kom inn til meg med det :-( - men hun slapp med en gang hun hadde satt seg på plass – og det ligner ikke Tara. Derimot var hun veldig klar til å gå ut igjen. Da jeg så sendte henne, gikk hun nesten rett på figurant, tok bittet 1,5 meter ifra figuranten og durte inn til meg. Fikk belønningen hos fig, mens jeg gikk ut og hentet henne.
Mye er bra, men noe er dårlig… søkslysten til Tara er det ingenting å si på – ikke selvstendigheten heller…. – hun var vanskelig å styre i går. Tara hadde også en aldeles nydelig fremdrift.
Jeg ønsker jo at hun skal komme på innkalling, og må nok bare jobbe videre med det. Tror det trigget Tara ekstra at hun fikk figuranter på de første to slagene. Burde vel ha forutsett at det kunne skje…. Det er også lenge siden sist vi runderte (B-prøven), og det i seg selv er nok med på å gire Tara enda mer. I tillegg var det bekmørkt, og det er ikke så ofte vi har rundert i mørket. Nå skal det jo sies at det ikke virket som om Tara brydde seg det minste om mørket, men en kombinasjon av tingene kan ha vært med på å ”gjøre henne ulydig”. Det var også en del tråkk etter forrige ekvipasje og figuranter.
Tara dro meg tilbake til bilen også, med veldig høy intensitet, ikke minst på Ola som var siste figurant – og som gikk forran oss….. Hun hadde nok gjerne villet rundere lengre, men jeg valgte å avslutte mens jeg fortsatt hadde noenlunde ”blid stemme…..” Må få kontroll over trollet, og det hadde jeg ikke klart i går uansett.
Tara er helt elektrisk for tiden, hun tar helt av i alle treningene. Eivind sier det samme, han kjenner henne nesten ikke igjen. Min tanke om dette er at kanskje Tara har hatt mer vondt enn vi har visst, og at hun derfor nå har det mye bedre. Det er i alle fall som om vi har fått en ny hund. Utrolig gøy! – Men tror kanskje vi må begynne å trene litt lydighet igjen også, om ikke annet så for å få kontroll på ”lille bølle” ;-)
Krissi anbefalte meg forresten å rundere tomt av og til, kanskje med en gjenstand i slutten. Det kan i alle fall ikke skade å prøve…..! Tror jeg skal ta meg en ”aleneøkt på Sviland” en dag, og rundere laaangt…. Så får jeg se hva utslag det gir…..
Kommentarer
Nå har det seg sånn at Tara elsker å springe, og det har hun alltid gjort. Tror derfor at det å springe, i seg selv er en motivasjon for henne, og kan ikke si at jeg er det aller minste redd for å demotivere henne med å trene uten funn. Tror faktisk heller hun vil bli enda mer gira på neste trening. Målet er egentlig bare at hun ikke får noen løsning på å styre selv, men at hun kommer til å få det på neste trening, når jeg styrer.... Det er godt mulig at jeg tar helt feil, men jeg har jo trent mange ganger alene, og kan ikke akkuratt si at Tara er blitt demotivert av den grunn.
Likevel jeg skal tenke over saken og kanskje heller legge ut noen flere gjenstander - jeg får se....
Må tilstå at jeg ble litt usikker nå - særlig fordi du Kristin selv har en "motor-hund" og derfor vet litt hva jeg sakker om.
Men selvfølgelig er jeg kjempeglad for at Tara er blitt så positivt forandret. Kanskje det bare er treningen i seg selv som er så gøy...!? Også spor går jo så det suser for tiden ;-) - og hver gang det bare er henne og meg ute, så går hun til bilen og ser forventninggsfull på meg ;-)
Sikkert bare jeg som har forklart meg utydelig i innlegget. Hadde liksom ikke fokuset på neste trening her, - det var vel mer fokus på det som skjedde på denne treninga....