Gå til hovedinnhold

På Orre!

Valget denne dagen var falt på overvær på Orre for oss. Jeg prøver jo å variere treningen for Tara fordi jeg vet at ellers blir ting for kjedelige for henne. – Men overvær liker hun…!!

Vi var litt seint ute, så jeg regnet med at vi var siste mann. Turde ikke kjøre så fort i tåka. Jeg var nok litt betenkt også – pga all tåka. – Har litt dårlig erfaring med den, kan man vel si….. (har gått meg bort i tåke 2 ganger…)

4 stk var kommet da jeg kom, deriblant Gro med hunden Zack (eller noe lignende). En koselig ekvipasje, som nok har potensiale – ut fra det jeg kunne bedømme på denne treningen. Vi lot nykommerne få trene først, før vi delte oss i to lag – for da var Kristin M også kommet. Vårt lag bestod da av Gro, KristinT og meg. Kristin og Klara trente først, før det var Tara og min tur. Vi ”ville” trene på venstre side av hovedstien.

Tara var nesten like ellevill som Klara i dag. Hun sprang og hun sprang. Jeg gjorde det jeg alltid sier til andre at de ikke skal gjøre, brukte fløyta og ”maste” på henne. Toskete!!!

I det jeg slapp Tara oppdaget jeg en annen ekvipasje (turgåer med hund) ute i terrenget, og jeg var temmelig sikker på at nå satte Tara kursen dit. Det så også ut som om hun durte av gårde i retning bilene…. – og da får jeg alltid litt panikk (Tara gjeter bilys).

Langt om lenge kom Tara fra en helt annen retning – med melding ;-) Gro hadde ikke radio, så jeg satte på påvisningslina og lot Tara gå. Et knallbra og langt slag var det. Jeg stod nesten ved starten på en topp nede ved vannet da Tara kom med meldingen. Gro ble funnet nesten i hjørnet der jordet slutter. Aktiv fin lek pågikk da jeg kom – og alle fingrene var visst hele……

Så fortsatte Tara å søke. Hun gikk utrolig lange flote slag – opp og ned de bratteste plassene uten nøling. Farten var også veldig bra. Jevn og fin. Jeg ropte nok Tara av en gang da hun gikk i ”feil retning”. Vi gikk derfor forbi figuranten, men snudde etter å ha snakket med henne på radioen.Så gikk vi tilbake og igjen dro Tara i helt ”feil retning” – men denne gangen endte det med at hun kom med melding. Det viste seg i ettertid at vinden hadde snudd – men det hadde ikke jeg tenkt på :-0 Så Tara gjorde helt riktig hun, - mammaen derimot……

Er utrolig godt fornøyd med denne økta. Det er ingen som helst tvil om at Tara er i storform nå, og at hun elsker denne type trening.

Jeg hadde strammet opp bittet hennes i dag – siden hun bare hektet seg opp i det på lørdag som var, men tror kanskje det ble litt for stramt, det virket nemlig som om hun syntes det var ubehagelig, så da får jeg huske å fin-justere litt neste gang. Hun holdt fint, men jeg så på henne at det var noe hun ikke var helt fornøyd med....

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...