Gå til hovedinnhold

Rundering og Vinkelspor i Vått Vær!

Jeg hadde slitt litt med å planlegge dagens trening. Hadde derfor også vinglet litt med hensyn til om jeg skulle melde meg på Runderingsgruppa, eller Sporgruppa. Til slutt bestemte jeg meg for Sporgruppa.

Grunnen til denne vinglingen var at jeg egentlig ønsket å trene rundering i første økt og spor i andre…. Dette for å teste ut Tara litt… Jeg ville rett og slett at hun skulle være litt sliten før vi gikk spor. Har nemlig en mistanke om at hun går dårligere spor når hun er sliten. I tillegg synes både Tara og jeg at det er kjekkere å trene variert, enn å terpe og terpe på det samme. Da går vi nemlig begge lei.

Uansett, jeg fikk viljen min! Kjempeflaks (for meg ;-) så var vi bare 3 stk på sportrening denne lørdagen, og de andre to ville også trene litt annet, så da tok vi den sjangsen som bød seg og fikk trent på litt forskjellig.

Vi startet med å legge ut spor. Jeg la ut et vinkelspor for Odin, Aud la ut et vinkelspor for Tara og så la vi begge ut sporoppsøk for Krimp. Bjørn la ut 2 felt for Speedy.

Vi begynte med meldingstrening på gjenstand med Krimp. Det gikk over all forventning det jeg kunne se. Bjørn har nok jobbet bra med Krimp hjemme, for dette lover bra ;-)

Så trente vi litt løsbitt med Odin og Speedy (med Aud sine nye, hjemmelagede bitt ;-)
Deretter hadde vi ”lunch under dryppende grantrær”…. Før Tara skulle rundere…

Rundering:
Jeg sa ifra på forhånd at jeg ikke visste hvor langt jeg ville rundere denne dagen. Det kom litt an på Tara. Jeg ba Aud og Bjørn om å legge seg ut et sted på de første 400 meterne. Jeg startet helt nede ved bilene med første slag. Tara luntet litt i starten, men så var det som om hun våknet, og da sprang hun langt, fint og med bra fart. Hun hadde flotte, om enn noe selvstyrte slag… Jeg ”sydde” ikke så veldig tett fordi hun tok så lange slag og det jo er det jeg tidligere har fått litt kritikk for (- syingen altså). Etter å ha gått noen få tomslag, så det ut som om Tara slo på ”noe” i det jeg kaldte henne inn fra høyre side. Hun kom – overraskende nok, likevel - og jeg sendte henne ut igjen på venstre side oppover runderingsstien. Nå ble hun derimot borte…. Etter laaang tid kom hun inn igjen til meg – med melding. Bjørn sa også ifra om melding på radioen. Glad og fornøyd satte vi av gårde for å gå på påvisning - men det viste seg å være oppe i ura på høyre side av veien! Hm…. Tara hadde altså avsøkt venstre side, og så fortsatt over på høyre side der hun hadde fert av ”noe” i sted. Flink jente…..??? :-0 Da vi var ”ferdige” med Bjørn, valgte jeg å gå litt tilbake i løypa, fordi jeg syntes store deler var udekket. I ettertid, kan jeg tenke meg at det kanskje var feil – siden Tara tydelig hadde full kontroll, men, men. Hun hadde ingen problemer med å gå ut, og hun jobbet bra. Neste slag på venstre side førte til funn av Aud. Deretter valgte jeg igjen å gå litt tilbake for å sende i terreng som jeg syntes ikke var dekket godt nok (fra ura og opp til veikrysset på høyre side). Tara ble litt usikker på meg fordi jeg forsøkte å styre henne, men da hun så fikk klarsignal gikk det bra ;-) Hun søkte langt og fint. Hele siden på ett slag. Så sendte jeg henne oppover veien før vi fortsatte å rundere normalt nedover mot gården. Tara jobbet fortsatt veldig bra. Avsluttet med 2 funn, ett på hver side rett før bakken ned til gården. Da hadde vi rundert ca. 650 meter, og jeg turde ikke gå så mye lengre fordi det lå spor og felt i nærheten.

Jeg er veldig fornøyd. Tror ikke Tara hadde hatt problemer med å rundere enda lengre. Hun virket ikke noe særlig sliten – bare litt tørst ;-) Vi brukte 35 minutter på denne runderinga, og da var 4 funn inkludert. Tror det er håp for oss – på sikt ;-)

Da denne økta var over skulle Krimp få ta sporoppsøkene sine, Odin og Aud hadde også satt i gang med sporet sitt og mens vi ventet, valgte Bjørn og jeg å trene litt mer ”melding på gjenstand” med Krimp. Denne gangen var det nye gjenstander, og en liten konflikt innad i ekvipasjen, men da Bjørn tok seg selv i ”nakkeskinnet” løsnet det. Krimp halset også denne gangen ganske bra. Og jeg synes Bjørn skal være fornøyd med dagens resultat.

Aud kom noe frustrert tilbake fra Odin sitt spor. Det var vanskelig i dag. Derfor tilbød hun seg å bli med når Tara og jeg skulle gå spor. Vi satte av gårde, og klarte så vidt å komme over bekken som var blitt kjempestor i løpet av dagen.

Vinkelspor:
Tara slo på spor, men sleit med å komme seg videre. Det tok en stund, men så begynte det å løsne. Likevel , jeg var fryktelig usikker, og tror nesten ikke jeg hadde klart å gå disse ca. 500 meterne alene. Likevel i perioder gikk det veldig bra, og hun fant nesten alle gjenstandene. En gjenstand gikk hun over og en fant vi ikke. Hun hadde også to ganger hvor hun nesten overbeviste meg om at vi skulle ”feil vei”. Det var vinkelspor vi trente på denne dagen. Aud hadde hengt opp sløyfer i alle 7 vinklene, og etter ca. 30 - 50 meter kom det så en gjenstand.
Sporet var blitt ca. 5 timer gammelt og hadde nesten ”regnet vekk”. Det regnet hele dagen, og på bekken så vi jo hvor mye nedbør det egentlig hadde kommet. Jeg er derfor likevel veldig fornøyd med sporet til Tara, men er glad for at Aud gadd å bli med oss.

Etterpå hjalp jeg Odin og Aud på rett spor også. Odin var flink! Så dro vi hjem. Litt dårlig samvittighet hadde jeg siden Aud nå var helt alene med ”Speedy og feltene”, men siden det ikke var jeg som hadde lagt feltene - ville jeg jo ikke være til noen hjelp likevel.

Takk for en fin – om enn noe våt treningsøkt, Aud og Bjørn!

Kommentarer

Kristin M sa…
Høres ut som om dere fikk en bra trening i går, både i runderingen og sporet. Kan fortelle at det regnet til tider mye i Vigreskogen også, men jeg er veldig fornøyd med jobben Athena gjorde. Håper vi snart får hjemmesiden/bloggen oppe å gå igjen.
Kristin
Anonym sa…
Kjempebra, Ghita! Du er helt klart på rett vei. :-)
Anonym sa…
Ja, vi var våte, men blide hele tiden :). Det var en kjekk trening :). Tara jobbet kjempebra selv om hun hadde rundert først. Flink hund :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...