Gå til hovedinnhold

Treningen jeg ikke vil huske….

Dale. Ettermiddag. Nydelig vær, 7 stk på trening.

Jeg ville trene felt….., nei spor….. - forresten det ble rundering….. – dessverre……

Ja, denne kvelden ble det Tara som runderte, mens jeg stod igjen på midtlinja som ett naut. Tara runderte helt sikkert 800 meter – om ikke mer, - men det var så å si helt på egenhånd :-(


I tillegg kom Tara med melding, helt i starten av løypa - men gikk på påvisning på motsatt side. (Hun hadde vist meg at hun av en eller annen grunn ville ut på den siden – men jeg sendte likevel der jeg ville). Tydelig at hun ikke var enig i det :-( Jeg gjorde likevel ikke noe annet en å ta det for feilmelding og sendte videre på neste slag. Nå kom hun med fin melding og gikk riktig på påvisning. Deretter tok hun helt av….. – hun var tydelig heltent i går.


Det jeg fikk med meg, så dekket Tara terrenget bra, hun fant alle figurantene og arbeidsviljen er det i alle fall ingenting å si på. Sammarbeidsviljen derimot…..


Kort fortalt ingen kjekk dag for meg. Etter å ha hatt en del bra økter, er vi nå tilbake der vi startet i høst – og dessverre var Paul vitne til det – noe som selvfølgelig gjorde det hele enda surere. (Han har jo sine kommentarer…. – som han ikke har feil i, men som ikke alltid er like kjekt å høre når man står og kjemper med å holde temperamentet i sjakk….) Det hjalp å frese litt ut på ett tre ;-) gjorde det egentlig fordi jeg trodde jeg skulle klare å få oppmerksomheten til Tara ved å slå bitepølsa mot en trestamme – men var nok for sein :-( Men uansett så hjalp det meg litt – så får folk tenke hva de vil ;-)


Fikk ellers beskjed om å trene innkalling (igjen) – og at jeg har ett luksusproblem….. Joda, men ett problem er det like fullt (noe Paul vel egentlig var enig i). Jeg tror ikke innkalling alene er nok for å få bukt med dette. Den lille selvstendige ”tøtta” vår må lære at det er jeg som ”er sjefen” ;-) Derfor tror jeg det må settes i system, der hun finner figuranter kun når jeg vil – rett ut for meg – og på 50 meter, og at hun i en periode aldri finner noe når hun søker på egen hånd – men dette er nok lettere sagt enn gjort – i alle fall på denne årstiden…. Ja, ja. Jeg får prøve å glemme denne trening og stå på videre – men jeg skal prøve å finne en måte å betinge innkallingen på, så kanskje det hjelper litt……

Kommentarer

Kristin U sa…
Sometimes you win, sometimes you learn :-)

Klem fra Kristin

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...