Gå til hovedinnhold

Maraton.......

Ja, ikke i ordets rette forstand - men jeg tror nesten vi har vært igjennom noe som er enda tøffere enn maraton.

Både vi i Agilityshop og Agilityutvalget i SBK, samt flere av medlemmene i SBK har gjort forberedelser til dette store stevnet i Agility lenge nå.

Tirsdag var det derfor bare å pakke bilen og å huske å få med seg alt, til 4 dagers stevne i Agility på Orre. Det var ikke bare oss selv og hundene som skulle ha alt med denne gangen, vi hadde også med standen vår, og skulle stå for de fleste premiene denne langhelgen.

Det var ikke et hvilket som helst stevne heller, for denne gangen skulle det være årets første uttak til VM, så mange (de fleste) landslagsdeltakere var påmeldte. Dette satte et ekstra press på oss for å gjøre tingene om mulig enda bedre. For selv om alle har rett på lik behandling, så visste vi jo hvor viktig dette stevnet var for enkelte. Det var derfor veldig viktig at tingene skulle gå som smurt.

Det er første gang klubben (SBK) arrangerer et så stort stevne, og det er mye som skal klaffe. Vi var nok ganske spendte alle sammen på hvordan dette skulle gå. Vi visste at vi ikke hadde nok folk den ene dagen, og stevnelederen - Erling reiv seg i håret (som det allerede var lite av…;-) og ante ikke hvordan han skulle få ting til å gå opp.

Campingen i seg selv var ett puslespill, men med god hjelp fra medlemmer i Sbk gikk også det bra. Alle de involverte med ansvar bodde i Campingvogner eller telt på stedet, for selv om vi ikke hadde så lang vei hjem, er det slitsomt med den ekstra timen man må kjøre hver vei, når man også skal ha full kontroll på tingene. Det fungerte i alle fall veldig greit å bo på stedet. Var det noe - så hadde man vedkommende man skulle ha tak i, like i nærheten. (Vi var også så fornøyde med den campingvogna vi leide at vi vurderer å kjøpe den ;-)

PM og kataloger skulle ut på forhånd – og når man ikke har gjort det før tar ting tid. Merete hadde allerede før stevnet gjort en knalljobb!! Denne jobben fortsatte under hele stevnet og også etterpå: papirer skal sendes inn, og kritikkskjemaer skal sendes ut. Mye jobb!

5 dommere skulle hentes, bringes og sørges for – hva skulle vi ha gjort uten Marit J?! Hun kjørte og kjørte – i tillegg til at hun jobbet på stevne hele dagen.

Allerede onsdag da vi møttes på Orre, var mange ”kokte i hodet” og ganske nervøse. Etter hvert datt tingene på plass, det å ha en leder som delegerer ut oppgaver er veldig bra, og også det å ha folk under seg som man kan stole på, gjør at presset og trykket letter.

Halv ti onsdag kveld så alt noenlunde i orden ut, og det virket som om alle de involverte hadde god kontroll, så da ble det litt sosialt før alle kom seg tidlig i seng (dvs. før 24.00 ;-)

Torsdag var det så full rulle.

Jeg stod i standen mesteparten av dagen, og salget gikk ganske bra, men jeg var temmelig sliten og gåen i kroppen på kvelden. Vi grillet litt og koste oss, før vi endelig kom oss i seng. Jeg tror jeg sloknet før jeg traff puta ;-)

Fredag våknet vi til plaskregn, da fløyt det med vann i forteltet, og standen var så våt at vi ikke kunne ha åpent. Vi valgte derfor å stenge alt bortsett fra skosalg, som vi flyttet inn i Orrehallen. Selvfølgelig så hjalp vi folk hvis det var noe de ellers trengte. Det klarnet litt opp, men var fortsatt så vått hele dagen at vi bare gikk og koste oss.

Jeg fikk etter stevnet fredag vite at de ikke hadde nok bemanning lørdag til den ene banen (vi kjørte 2 baner hele tiden). Erling stakkar, var helt kokt i hodet. Etter å ha konferert med Kristin, så tilbød jeg meg derfor å hjelpe. Dermed måtte Kristin ta seg av standen vår helt alene lørdag, for som ringsekretær kunne jeg ikke gjøre noe annet i tillegg. Det var nok ansvar å passe på at alt gikk så godt som mulig. Jeg var veldig spendt, siden jeg ikke har vært ringsekretær før, og siden jeg visste det hadde vært litt ”kluss” dagen før. I tillegg var det denne dagen det første utaket skulle skje. Men alt gikk bra. En klage hadde vi - og det gikk på at vedkommende ikke hadde disket! Vi skriver jo bare ned det dommeren gir tegn til, men vil denne personen diske, så ok for oss ;-)

Etter denne hendelsen, trippelsjekket vi alle løp og ekvipasjer, så da kunne ingen komme og si at noe var feil ;-) Vi var over 100% sikker på at alt stemte. En god følelse, og alt gikk ganske knirkefritt :-)

Kristin hadde nok en veldig travel dag, men alt gikk bra – så vidt jeg vet ;-)

Vi var ikke ferdige før i sjutiden om kvelden, og i 20.00 tiden var det en sosial sammenkomst for alle arbeiderne i SBK – både barn og voksne. Eivind, Erling, Anne Tove og jeg var de siste som gikk, og da var klokka passert halv to….

Ca. 04.15 våknet jeg - lys våken. Det var Kasanga og valpene som vekket meg. Kunne jo ikke begynne å ”romstere” på Campingen da, så jeg bare lå og ventet på at dagen skulle begynne…. Litt over 06.00 sneik jeg meg ned i garderoben og fikk gjort unna morgenstellet. Da jeg så hørte og så at andre også stod opp, turde jeg å ta ut hundene våre og lot dem få rase fra seg litt før en ny dag i bur og garde…..

Blir litt mye bur og lite tur på dem når vi er på sånne steder, særlig når vi skal være med ”over alt” ;-)

Heldigvis har vi hunder som ikke bråker om nettene. De sove når vi sover uansett når og hvor lenge. Det er herlig å ha det sånn. Det er kun hvis de virkelig ”må” noe at de vekker oss om natta/morgenen, og det har vel skjedd 2 ganger så lenge vi har hatt hund ;-)

Søndag ble en flott dag, der til og med sola kom frem. Alle var ganske slitne og det var stille på Campingen leenge. Tror det var noen som sov så lenge de kunne denne dagen ;-)

Da klokka var passert 18.00 var vi endelig ferdige med all pakkingen, både telt, campingvogn og stand var pakket og klargjort for hjemreisen. Må si det var deilig å komme hjem etter denne maratonhelgen!

Tror de aller fleste deltakerne var fornøyde. Noen små (og en stor!) feil ble begått, men vi er bare mennesker, og da kan slike ting dessverre skje.

Jeg syns at SBK kan være stolte av medlemmene sine. Hadde ikke alle stått på som de gjorde, så hadde vi aldri klart å komme i mål.


Resultater fra helgen på våre hunder kommer under her:

Det ble ett individuelt napp for Maia og Kahrma til klasse 3 i hopp, og 2 Napp til NM på lag for Maia og Kahrma som gikk på belgerlaget for første gang. De hadde i det hele tatt mange bra løp!

Eivind og Dewey rotet litt, men jeg tror heller ikke Eivind fokuserte godt nok på Dewey de første dagene. De disket det meste. Klarte vel å få et napp til NM på lag siste dagen.

Tara og Eivind gjorde det ganske bra. Må jo ta med at de har trent ganske lite i det siste, så jeg tror Eivind er ganske fornøyd. De ledet åpen hopp etter to dager, så han håpet selvfølgelig på å vinne ;-) Det endte med at de kom på en 2 plass, men det er egentlig knallbra når så mange av Norges beste ekvipasjer er med :-)


Mai stevnet på Orre – 4 dager.

Kommentarer

Anonym sa…
Må bare skryte litt av agilitystevnet som gikk så knirkefritt (iallefall sett fra min side). Og det på tross av at værgudene ikke var helt på vår side.
Mange flinke folk i Sbk!

Når det gjelder oppdatering av resultater på min side har jeg visst forsømt meg en stund. Har ikke oppdatert lydighetsresultater heller. Og det er en god stund siden vi fikk opprykket til kl. 3.

Får ta meg i nakken snart.

Klem Marianne
Ghita sa…
Må si meg enig med deg Marianne. Det var ett stevne vi (Sbk) kan være stolte av - synes jeg :-D

Ja, jeg titter innom siden din av og til, så det synes jeg du skal gjøre. Fant i alle fall agilityresultatene nå. Flink jente ;-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Valper

  I går fikk vi 8 små pyreneiske gjeterhunder med korthåret hode. 3 gutter og 5 jenter. Det er få så store kull av denne rasen. Vi fikk derfor sjokk - selv om Crystal hadde spådd at det var 8, så trodde vi ikke helt på det. Vannet gikk 08.50 så da ingenting var skjedd 09.10 ringte jeg Crystal. (Jeg stoler veldig på henne når det gjelder hundene. Hun har gang på gang hjulpet oss). Da Crystal ikke svarte, ringte jeg dyrlegen for å få vite om jeg måtte søke hjelp. Det burde jeg sa de. Men så fikk jeg kontakt med Crystal og hun loset meg igjenom førstemann. Frøkna kom mens jeg var i mobilen med Crystal og hun kom med beina og baken først, så jeg måtte hjelpe henne ut. Det var selvsagt også den største av valpene. Hun var ganske livløs, men etter god hjelp fra Crystal over telefonen ble hun snart en aktiv krabat. Før jeg hadde fått lagt henne til hos Rockrose kom det nye pressveer og  Rockrose var i gang med nestemann. Jeg kjente på panikken, men Crystal snakket meg igjennom det. H...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...