Gå til hovedinnhold

For en dag!!

Ble spurt om vi ville være dagmamma/pappa for Benjamin igjen – for pappaen skulle ut på jobb (Ekofisk X), og det er det klart vi vil :-) Lille Bølle er bare så skjønn, så det er aldri noe problem å passe han.

Morfar passet han mens jeg var vitne i retten (pga kræsjen) og etterpå gikk Benjamin og jeg tur med hundene våre.

Bildene under er av lek og godbitsøk. Benjamin finner sin egen "godbit" = kløver.... ;-)

I retten

Det å være i retten i dag er nesten ett kapittel for seg selv. Grudde meg noe helt utrolig på forhånd, og det var tøft. Det hjalp litt at det kom et ”vitnestøtte” og tok imot meg. Det var en frivillig person fra røde kors. Hun forklarte hva som skulle skje. Jeg kom i pausen, så da fikk jeg se ”salen” og ble vist hvor jeg skulle være. Jeg har jo aldri vert inne i Tinghuset engang før!

Jeg måtte vente litt, men det var jeg forberedt på, for det stod det i innkallingen - og det sa også politiadvokaten da jeg ringte til han for å få innsyn i saken.

Så fikk jeg beskjed om å komme inn. Der måtte jeg oppgi navn, fødselsdato, adresse og yrke. Så måtte jeg erklære at jeg ville si sannheten. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Deretter skulle jeg fritt fortelle om ulykken…..

Det ble en ganske følelsesmessig affære. Det var tøft å skulle sitte og huske det som skjedde enda en gang, jeg har jo tross alt jobbet kjempemye med å forsøke å legge det som skjedde bak meg. I tillegg er jeg jo ikke særlig flink til å ordlegge meg muntlig….. Å skulle fortelle om det som skjedde mens den ”siktede” satt rett ved og snufset og gråt - var tøft. Stemmen min brast mange ganger, og jeg sleit med å holde tårene unna. Både på grunn av den siktede, men også på grunn av egne følelser, de holdt på å overmanne meg helt noen ganger. Men jeg kortet ned det jeg måtte si (sikkert dumt av meg…), og satset på at advokatene/dommerne ville spørr meg om det var noe som var uklart eller noe mer de ville vite.

Snart var jeg ute igjen, men følelsen av å ha glemt å nevne viktige ting satte igjen. Likevel tror jeg ikke disse tingene hadde gjort noen forskjell for personen som skulle dømmes – men kanskje for meg……, og da er det likevel ikke viktig.

Bestått feltprøve! :-D

Da jeg kom hjem gikk jeg litt i ørske. Jeg lurte på om jeg skulle få tatt feltprøven i dag eller ikke. Tone hadde tilbudt seg å dømme allerede i går – noe jeg ikke hadde fått med meg! Så fikk jeg beskjed. Hun kunne dømme oss i dag! Det datt flere tonn av skuldrene mine, for jeg må innrømme at jeg var begynt å stresse litt med alle prøvene som skal tas…. Jeg hater når ting må skje i siste liten…. Tusen, tusen takk for at du tok deg tid til å dømme oss i dag Tone!! :-D

Jeg troppet opp på Sviland litt før jeg måtte være der. Kjørte Maia og Kahrma til Åsen først. Jeg var ikke så veldig nervøs, for dette gikk plutselig litt fort… men da Tone spurde om vi skulle få det overstått, kjente jeg sommerfuglene i magen likevel.

Jeg husker faktisk ikke så mye av hele feltprøven, så nervøs var jeg nok ;-) Jeg syntes ikke Tara søkte så bra som hun kan, men hun jobbet med jevn om enn litt lav (etter vanlige forhold) fart. Hun hadde et par områder der hun ”hang seg opp”, men hun jobbet og jobbet, likevel slo hun ikke på noen ting.

Det som ”reddet” oss var at når Tara gjorde funn - så slo hun momentant, hentet gjenstanden og kom rett inn til meg med den, med høy, glad haleføring :-D

Denne oppførselen overbeviste dommeren om at hun vet hva hun holder på med og gjør det hun skal når hun får funn av en gjenstand. Tara fortsatte å søke også etter at tiden var ute.

Jeg var ganske flink i dag, jeg klarte ikke å se Tara hele tiden, men for det meste hadde jeg kontroll på hvor hun var. Jeg visste også hvor hun hadde plukket gjenstandene dermed visste jeg hvor hun måtte søke videre. Likevel da Tone spurde hvordan jeg syntes det hadde gått, kunne jeg ikke si ”bra”. Jeg regnet med at jeg hadde strøket. Men jeg fikk altså bestått! Tone sa at Tara hadde dekket feltet bra, og at hun slo øyeblikkelig når hun fikk fert av gjenstanden. De hun gikk over hadde hun rett og slett ikke fått ferten av.

Woah, for en dag. Nå sitter jeg her og skriver, mens jeg kjenner at jeg endelig er i stand til å slappe av. Får prøve å ta det med ro i morgen - før oppbygning mot neste prøve - søndag….. ;-)

Kommentarer

Kari Anne sa…
Oy, dette var heftige saker.. Retten hørtes ut som en skikkelig påkjenning, og feltprøven var nok akkurat det du trengte i dag :-)

Det må føles både rart og deilig å være verdig med den delen av ulykken, for nå er det bare tiden og veien som bokstavelig talt trengs før du får kommet deg skikkelig gjennom det som skjedde. Slike ting kommer man seg nok aldri over, men man kan komme helskinnet gjennom på andre siden.. :-) Og selv om du ikke føler deg selv, så synes jeg du dette her med stort mot!

Og jeg er sååå glad på dine vegne for bestått feltprøve! Godt jobba!! :-)
Kari Anne sa…
å være verdig = å være ferdig

Noen ganger tenker jeg tysk ;-) Vet ikke helt hvorfor, men...
Ghita sa…
Takker så mye Kari Anne. Det er så godt å være ferdig med disse to tingene, at jeg ikke vet hvordan jeg skal få sagt det ;-) Nå kjennes jeg mange kilo lettere - he,he!

Grunnen til at jeg jobber så mye med å "takle" kræsjen, er at jeg har sett hvordan det kan gå med folk som ikke klarer å jobbe seg igjennom slike ting - og der ønsker ikke jeg å komme.... - Så egentlig er det ren og skjær menneskelig egoisme/overlevelsesevne som gjør at jeg prøver å bli meg selv igjen ;-)
Tusen takk for fine ord likevel!!!
Ghita sa…
Pst! Skrivefeil har jeg mange av...., glemmer å bruke retteprogrammet på pc`en ;-)
Jeg har en tendens til å stokke om på bokstavene i ordene - har jeg plutselig oppdaget! Så at jeg gikk ut med 6 i både nynorsk og bokmål på videregående, skulle man jammen ikke tro i dag :-D
Krissi sa…
Gratulerer så mye med feltet, Ghita! :-)
Kristin U sa…
Gratulerer så masse med feltet Ghita! Dere er gode!
May Kristin sa…
Gratulerer med bestått feltprøve!
Ghita sa…
Tusen takk for alle gratulasjonene, både her, på facebook, på mobilen og "face to face" ;-D
Aud sa…
Gratulerer så mye med feltet :). Tara er topp:)
Ghita sa…
Takk Aud!
(Nå er vel du litt innhabil når det gjelder Tara - men..... ;-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...